Til tross for enkelte kritikerroste festivaltitler, har Israel aldri vært noen stor filmnasjon. Men sett opp mot folketallet, har landet stått bak en imponerende rekke TV-seriesuksesser de seneste årene. Eksporten begynte med amerikanske nyinnspillinger: De realistiske terapitimene i In Treatment og de overskridende ungdommene i Euphoria er begge adapterte fra israelske forelegg, mens storserien Homeland er en versjon av Prisoners of War fra 2010.
Det er israelske originalserier sentrert rundt konflikter i Midtøsten som får størst distribusjon internasjonalt
— Einar Aarvig, filmkritiker
Suksess med konflikt
Og det er israelske originalserier sentrert rundt konflikter i Midtøsten som får størst distribusjon internasjonalt: Fauda har blitt en global Netflix-favoritt, mens Tehran ble produsert av Apple TV. Begge skildrer etterretning og er mettet av ørkenaction, klaustrofobi bak fiendens linjer og toppnivå-avgjørelser foran satellittbilder i kommandosentraler.
De aktuelle historiene, fortalt av mennesker som kjenner dem, har skapt en ekspertise i det allerede vitale produksjonsmiljøet i landet: Spenningen i sanddynene og beslutningstagere i dilemmaer skildres med innøvd profesjonalitet.
---
TV-serie: Spenningsdrama
Bortført
Serien har premiere på TV 2 og TV 2 Sumo 11. april.
Norsk-israelsk samproduksjon.
Medvirkende: Andrea Berntzen, Anneke von der Lippe, Anders T. Andersen.
---
Samproduksjon
Det er ikke bare amerikanske strømmegiganter som har latt seg inspirere og fascinere av de israelske seriesuksessene. I 2017 dro representanter fra TV 2 og produksjonsselskapet Monster på studietur til Tel Aviv for å lære og knytte kontakter. Resultatet ble samproduksjonen Bortført, som fikk klarsignal i 2019 og spilt inn i høst.
Intrigen og premisset blottlegges ti minutter inn i første episode: 27-åringen Pia har rømt til Israel og blir kidnappet av IS på en snartur til Sinaihalvøya. Moren, en diplomat med erfaring fra Oslo-avtalen, reiser etter og bruker gamle kontakter for å redde henne.
Foreldre og barn
Bortføring er et effektivt fortellergrep: Det skaper spenning uten at så mye trenger å skje. Joel og Ethan Coen, amerikansk kvalitetsfilms mest hyllede brødrepar, bruker kidnapping i nærmere halvparten av filmene sine, gjerne for å gi en ellers kompleks, nesten uoversiktlig nyanserik handling en hovedmotor, en definert fremdrift.
Som den ikke spesielt tvetydige tittelen vitner om, legger Bortført nesten all sin tyngde på fangenskap-dramaet. I de tre episodene tilgjengeliggjort for pressen, avspises selve Oslo-avtalen med noen setninger, og konflikten mellom Israel og IS berøres ikke utover faktaopplysningen om at det sitter IS-fanger i israelske fengsler. Hamas får noen tilmålte minutter, det skal vise seg at sønnen til en tidligere leder har blitt radikalisert og er en av Pias kidnappere. Forhold mellom foreldre og barn (vi får også høre om en rabbiner som setter religion foran familien) går igjen som en tynn, rød tråd, ellers virker det som om Bortført har lite på hjertet utover å underholde.
Tiltrengt nerve
Andrea Berntzen gjør en særdeles god figur som Pia; måten hun blir sjokkert, fortvilet og redd på, gir Bortført tiltrengt nerve, hjerte og sjel. Berntzen, til nå mest kjent som hovedrolleinnehaver i Erik Poppes Utøya 22 juli, har en beundringsverdig innlevelse og skaper en person vi virkelig bryr oss om. Anneke von der Lippe får også brukt mye av det store registeret som moren Alex, som Berntzen tilfører hun rollefiguren menneskelige kvaliteter som neppe står skrevet i manus. I en serie med utsagn som «Gaza? Det er jo livsfarlig», får Berntzen og von der Lippe sine replikker til å lyde naturlig.
Det er noe halvhjertet over seriens skuddvekslinger i ørkenhuler og gruppedialog foran overvåkings-monitorer
— Einar Aarvig, kritiker
Med ett unntak har IS-krigere i ørkenen verken navn eller personlighet. En norsk, radikalisert konvertitt har kalde, onde øyne, mens hans fengslede overordnende omtaler organisasjonen som «soldater i Guds hær».
Produkt
Bortført byr på kjølig observerende dronebilder fra både Østlandet og Midtøsten, men filmspråket kan knapt kalles spenstig; det er noe halvhjertet over seriens skuddvekslinger i ørkenhuler og gruppedialog foran overvåkings-monitorer. En lite gjennomtenkt timing skaper forutsigbarhet, det er lett å forstå at Pias rømningsforsøk i andre episode og redningsaksjonen i episode tre ikke vil bære frem, de er å regne som «innslag» for å skape action.
[ «Frontkjemperne» gir et selektivt utvalg fra et etisk vepsebol ]
Den svenske serien Kalifat viste at det var mulig å forene drivende IS-spenning med nokså komplekse persontegninger og skapte dermed situasjoner man levde seg intuitivt inn i. Bortført fremstår dessverre som et langt mer personlighetsløst og uoriginalt «produkt». En amerikansk nyinnspilling er lite sannsynlig, men skulle den finne sted bør den svare på dette spørsmålet: Hvem er disse menneskene?
Anmeldelsen er basert på de tre første episodene.
