Da jeg ble bønnhørt gjennom Caledonia Jazzband
Akkurat da Olav Solvang ba Gud om et tegn, hørte han «When the Saints Go Marching In», i en sprudlende glad-jazz-versjon. Les om den pensjonert Vårt Land-journalistens møte med jazzbandet i 1985.
BYGDØY: Mitt første møte med Caledonia Jazzband er på Bygdøy i Oslo en sommerdag i 1985. F.v. Carl Petter Opsahl, Christian Frank, Håkon Gjesvik (han døde i fjor), gjestemusikeren Wendell Brunious, Torstein Ellingsen og Eystein Huseby.
Olav Solvang
Jeg har aldri vært særlig opptatt av tegn og under, altså synlige eller hørbare bekreftelser på Guds eksistens. Noen ganger har jeg likevel tenkt at jeg kunne trengt en «touch of God».
Jeg tror kanskje jeg fikk det, en varm sommerdag på Bygdøy Folkemuseum i 1985. Vi var der med vårt første barn, som var fire år. Naturligvis hadde vi vært i godteributikken, som solgte gammeldagse drops, før vi besøkte den gamle trebygningen som hadde vært rådhusarrest i gamle Christiania, men nå var flyttet hit. Det var der Hans Nielsen Hauge satt i varetekt fra 1804 til 1811, fordi han hadde drevet med forkynnelse i strid med konventikkelplakaten.
Den lille cella i huset hadde gitter, en brisk, noen grove ulltepper og malm. Det var stusselig. Vår lille sønn var taus som en østers, mens vi fortalte hvorfor Hans Nielsen Hauge hadde måttet sitte der i sju år.
Bestill abonnement her
KJØP
