Kultur

Rasismeanklagene mot det britiske kongehuset burde ikke overraske noen

Det britiske kongehuset er svekket fordi Harry og Meghan, slik Diana gjorde det i sin tid, har gitt oss et innblikk i hvilket umenneskelig press kongelige lever under.

Den britiske kongefamilien står i sin største krise siden prinsesse Diana ble drept i en bilulykke i Paris i 1997. Denne gangen er det Dianas yngste sønn, prins Harry, og hans amerikanske kone, hertuginne Meghan, som har utløst krisen. Søndag kveld amerikansk tid fortalte de talkshow-verten Oprah hvorfor om de trakk seg ut av kongefamilien og flyttet til USA for ett år siden. Gråtende fortalte Meghan at hun fem måneder inn i svangerskapet med parets første barn ikke ville leve lenger. «Harry tok en beslutning som reddet livet mitt», sier hun om avgjørelsen om å trekke seg ut av kongefamilien og flytte til USA. Det beskrives som ulevelig å være den første fargede personen i den britiske kongefamilien.

Alvorlig

Harry og Meghans anklager er eksplosive. Et sentralt medlem av kongefamilien skal ha spurt Harry «hvor mørk» hudfarge deres kommende barn ville ha og hva det «potensielt kunne bety og se ut som». Samtidig foregikk det samtaler der Harry og Meghan fikk vite at deres førstefødte ikke skulle få kongelige tittel eller politibeskyttelse.

«Jeg mener det er veldig vanskelig å se de to samtalene uavhengig av hverandre», sier Meghan til Oprah.

«Var man bekymret for at han skulle være for brun, og at det ville bli et problem?» spør Oprah.

«Hvis det er konklusjonen du trekker, så tror jeg du har rett i det», svarer Meghan.

Det har lenge vært slik at kongehuset er et prisme for samfunnet. Dronning Victorias lykkelige ekteskap ble utgangspunktet for viktoriansk moral og det borgerlige kjernefamilieidealet på 1800-tallet. Diana ble en katalysator for 80- og 90-tallets kjendiskultur. På samme måte setter Meghans erfaringer fingeren på ett av de mest betente temaene i dagens Storbritannia, nemlig det uoppgjorte forholdet til rasisme.

«Eksotisk DNA»

De britiske tabloidene er som kjent ganske nådeløse – noe både prinsesse Diana og hertuginne Kate kunne ha skrevet under på. Klassesnobberiet som kommer til uttrykk i beskrivelsene av «Waity Katie» er én ting, men det Meghan er blitt utsatt for er mye verre. Avisoverskrifter har sagt hun har «eksotisk DNA» og koblet hennes matvaner og veldedige prosjekter til massemord og terrorisme. En BBC-reporter har sammenlignet hennes nyfødte spedbarn med en sjimpanse. Disse artiklene har igjen blitt spredt i sosiale medier, gjerne fulgt av enda grovere rasistiske utsagn og trusler.

Reaksjonene på Meghans inntog i kongefamilien har synliggjort en rasisme som fargede briter har vært klar over siden imperiets spede begynnelse. Den norskfødte forfatteren Afua Hirsch beskriver det slik i en kommentar i New York Times: «I Storbritannias rigide klassesystem er det en sterk korrelasjon mellom privilegier og rase. De relativt få fargede menneskene som blir berømte eller velstående, blir ofte fortalt at de burde være ‘takknemlige’ og at de kan dra sin vei hvis de ikke liker seg her».

Kongehuset er svekket fordi Harry og Meghan – slik Diana gjorde det i sin tid – har gitt oss et innblikk i hvilket umenneskelig press kongelige lever under.

—  Ingeborg Misje Bergem, kommentator

Institusjonell rasisme

Harry og Meghan har tidligere sagt at mediepresset var en hovedårsak til at de bestemte seg for å trekke seg ut av kongefamilien. Nå hevder de altså at de også har opplevd rasisme innad i familien. Kongefamilien har ennå ikke kommentert anklagene, men hvis innholdet stemmer, burde det ikke egentlig komme som en overraskelse. Det britiske kongehuset har ikke tradisjon for å håndtere annerledeshet særlig godt, det være seg personer med psykiske lidelser eller folk som rett og slett ikke liker jakt og friluftsliv. Huset Windsor er kjernen i et system hvis makt lå i det britiske imperiet og dets kolonier, med alt det innebar.

Det er likevel svært alvorlig for kongehuset at disse dynamikkene nå settes ord på, ikke minst fordi dronningen er hjørnestenen i Samveldet, de 54 nasjonene som utgjør den siste resten av det som engang var det britiske imperiet. I intervjuet med Oprah trekker Meghan frem at 60 prosent av Samveldets 2,4 milliarder innbyggere er fargede, og at kongefamilien derfor burde ha satt pris på hennes tilstedeværelse i familien. Det er en fellende kritikk.

Ulike situasjoner

Det kan likevel virke som at både Harry og Meghan har vært i overkant naive i sine forventninger til kongehuset. De hadde håpet at slottet ville gi dem beskyttelse mot hetsen de møtte i media. Men som alle som har sett serien The Crown vet, er dette noe som nesten aldri skjer: «Never complain, never explain» vil være dronningens mantra til Buckingham faller.

På samme vis tilsier en regel fra 1917 at Harry og Meghans sønn Archie ikke skal få prinsetittel, da dette egentlig er forbeholdt tronarvingens eldste barn. Meghan og Harrys naivitet synes å ligge i at de trodde slottet ville endre reglene for dem. Ut ifra det Meghan sier til Oprah kan det virke som hun mener Archie burde blitt gitt en prinsetittel, og dermed rett til offentlig finansiert politibeskyttelse, fordi han ville være det første fargede medlemmet av kongefamilien. Men slik fungerer ikke kongefamilien, som har tradisjon for å fremheve og beskytte kun tronarvingen med familie, ikke «reserven», som er det Harry i realiteten er. Om kongefamilien burde gjort et unntak for Archie, er en annen sak.

«Never complain, never explain» vil være dronningens mantra til Buckingham faller

—  Ingeborg Misje Bergem

«Rude and racist are not the same», sier Meghan i intervjuet med Oprah. Hun har helt rett, og det er trolig dette Buckingham Palace ikke har forstått. De har ment Meghan må finne seg i kritikk som alle andre kongelige, at hun må smile pent og følge reglene, slik Kate har lært seg til å gjøre. Dermed er Meghan og Kates situasjon forskjellige, ikke minst fordi kritikken de har blitt utsatt for er av svært ulik karakter, og i det kan man hevde at det ligger en god porsjon institusjonell rasisme. I tillegg har vi det faktum at Meghan er individualist, feminist, aktivist og amerikansk. Hun trodde kongehuset ønsket og kunne reformeres, og gikk inn i det hun trodde var en jobb, ikke et altomfattende liv, på de premissene. Men det britiske kongehuset avskyr reform, og er allergisk mot alt som lukter av politikk og «wokeness». Det er mulig Meghan rett og slett var sjanseløs.

Tonedøv

Når det er sagt, er det mye som skurrer i Harry og Meghans intervju med Oprah, som ikke akkurat driver med kritisk journalistikk. Paret virker blinde for egne privilegier, og for at det er skattebetalerne som finansierer deres livsførsel. Meghan virker sjokkert over at hun ikke kunne kjøre bil og gå på restauranter som medlem av kongefamilien. Det virker merkelig. Selv min åtte år gamle nevø vet at kongen ikke kan gjøre akkurat som han vil.

Det er også påtagelig at Oprah tilfeldigvis nevner at hun og Harry lager en dokumentar om mental helse for Apple. Eller at Harry og Meghan roser The Crown, som lages av Netflix, selskapet hertugparet nylig inngikk en avtale med til en anslått verdi av 100 millioner dollar. Det er heller ikke utenkelig at det ligger kommersielle interesser bak intervjuet paret har gjort med Oprah, uten at det unnskylder behandlingen paret har fått i Storbritannia: Rasismeanklagene er like alvorlige selv om Harry og Meghan ikke er helgener.

Paret virker nesten blinde for de privilegerte livene de lever, og for at det er skattebetalerne som sponser disse livene.

—  Ingeborg Misje Bergem

Kostnad

Antakelig vil huset Windsor også ri av denne stormen slik de gjorde i 1997, ikke minst fordi den snart 95 år gamle dronningen fremdeles er i live. Men trolig er kongehuset likevel svekket på lang sikt fordi Harry og Meghan – slik Diana gjorde det i sin tid – har gitt oss et innblikk i hvilket umenneskelig press kongelige lever under, hvordan det ødelegger familierelasjoner og menneskeliv. Det bør få oss av oss til å lure på om dette er noe noen mennesker bør utsettes for.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Ingeborg Misje Bergem

Misje Bergem er bokanmelder i Vårt Land. Hun er tidligere journalist i avisa og jobber for tida med en doktorgrad om fransk samfunnsliv.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur