Kultur

Kirken advarer mot grunnlovsendring for «Kirkefondet»

FOND: Endres Grunnloven nå, står staten fritt til å oppløse Opplysningsvesenets fond, og bruken av milliardverdiene vil være i spill. Det frykter både Kirkerådet og arbeidsgiverorganisasjonen KA.

Etter høstens valg skal et nytt storting ta stilling til et forslag om å endre Grunnlovens paragraf 116. Det kan få følger for den delingen av verdiene i Opplysningsvesenets fond som nå pågår, selv om retningen på delingen er klar. Kirken får beholde de eiendommene den trenger for å være kirke. Staten får resten av verdiene og forplikter seg på å bruke tilsvarende midler på vedlikehold av kirkebygg.

Vern

Verdiene er i dag vernet av paragraf 116. Der heter det: «Så vel kjøpesummer som inntekter av det gods som er benefisert geistligheten, skal bare anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme.»

I høst la en tverrpolitisk gruppe stortingsrepresentanter fram et forslag om å oppheve denne paragrafen. Målet med endringen er å rydde av veien et «hinder for en hensiktsmessig forvaltning av fondets verdier etter at fondet er delt mellom staten og Den norske kirke og fondet er blitt statens fond.»

Urovekkende

I høringsrunden om Ny lov om Opplysningsvesenets fond ga Kirkerådet nylig uttrykk for uro: «Dersom § 116.1 oppheves, vil det ikke være noen sperre mot å oppløse OVF som en samlet formuesmasse. Staten står da fritt til å oppløse OVF og midlene kan innlemmes i statens øvrige verdier.»

Også KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter advarer. KA frykter at staten ikke lenger vil være forpliktet til å holde fondet samlet, og at formålet med framtidig bruk av midlene ikke lenger vil være sikret. KA minner om at da Stortinget ble enige om fordelingen av fondet, var det ikke en forutsetning at paragrafen skulle endres.

Ikke aktuell

Det var Kristelig Folkeparti som tok initiativet til å endre Grunnloven. Endringsforslaget kom i høst etter at Stortinget før sommeren hadde vedtatt linjene i delingen av fondet. Hans Fredrik Grøvan (KrF) bekrefter at forslaget handlet om å fjerne en paragraf som ikke lenger var aktuell.

– Men da Stortinget ble enige om delingen av fondet var det ikke snakk om å endre paragrafen?

– Nei, det var ikke sentralt i debatten, men det var implisitt. Det ble en konsekvens av vedtaket Stortinget gjorde, sier Grøvan.

– Både Kirkerådet og KA er bekymret. Hvordan kan du berolige dem?

– Jeg vil ikke ha vært urolig for at ikke dette blir ivaretatt på en god måte eller for at staten skal gjøre en kuvending og bruke midlene på en helt annen måte. Dette er en sak jeg tror angår de fleste fordi det handler om en viktig del av vår kulturarv. Det er ikke noe en skalter og valter med som en vil. Den økte bevisstheten om dette bør berolige kirken. svarer Grøvan.

Jeg vil ikke ha vært urolig for at staten skal gjøre en kuvending.

—  Hans Fredrik Grøvan (KrF)

En konsekvens

Svein Harberg (H) er en av politikerne bak forslaget. Han er tidligere saksordfører for OVF-saker.

– Hvordan kan paragrafen være et hinder når man likevel er enige om prinsippene for delingen?

– Forslaget om å endre grunnloven er en ren konsekvens av at skillet mellom stat og kirke er foretatt og fordeling bestemt også når det gjelder OVF. Den gamle formuleringen er dermed ikke relevant lenger, svarer Harberg i en epost.

Svein Harberg, Høyre, Aust-Agder

Fristilling

Staten bør stå fritt i sin forvaltning av det statlige fondets verdier til fellesskapet beste, uten de begrensningene som følger av Grunnloven § 116, heter det i forslaget han står bak sammen med politikere fra Rødt, SV, FrP, MDG og KrF.

– Grunnlaget for en så bred politisk koalisjon gir uttrykk for at det er bred politisk enighet om denne oppryddingen, sier Harberg.


Den politiske enigheten Harberg viser til, kan være endret etter Stortingsvalget.

– Hvilken sikkerhet er det da for framtidig bruk av midlene?

Det eneste vi vet er at det er bred politisk enighet nå. Det er hele poenget med grunnlovsforslag; velgerne kan nå være med å bestemme hvem som skal behandle grunnlovsforslagene, sier Harberg.

Han tilføyer at det har vært kamp om OVF og ressursene så lenge han har vært politiker.

– Den kampen vil sikkert fortsette, men det viktige for kirken er de avtaler som er inngått om bidrag framover, sier Harberg.

Bred enighet

Grøvan kan heller ikke garantere for hva neste storting vil gjøre.

– Samtidig må en se på den politiske bredden bak forslaget. Det er forankret i en bred debatt, og jeg er ikke bekymret for at det ikke skal være tilstrekkelig flertall for den nye ordningen, sier han.

At verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet er blant forslagsstillerne til grunnlovsendringen, bekymrer ham ikke.

– Når jeg ser hvordan de ordla seg i debatten, var ikke det annerledes enn de som har stått bak grunnlovsforslaget, sier han.

Rekkefølge

Både for kirken og KA er det et spørsmål om rekkefølge i tid. Det avgjørende er at paragrafen ikke oppheves før delingen er gjort og en vedlikeholdsplan er på plass. Dersom kirken deretter ikke lenger har interesser i utviklingen av fondet, vil det slik Kirkerådet ser det, være rent statlige vurderinger av økonomiforvaltningen som gjelder.

KA understreker at den delen av fondet som overtas av staten fortsatt bør forvaltes i tråd med § 116 og brukes til kirkebevaring slik Stortinget vedtok i fjor. Derfor mener KA paragrafen inntil videre bør bestå.

Utenkelig skifte

Tidligere var en kobling mellom fondet og kirkevedlikehold helt utenkelig.

– Hva skjedde som gjorde at fond og vedlikehold av kirker kunne kobles?

– To ting har skjedd. Det ene er at vi har sett at verdifulle kirkebygg ikke er ivaretatt på en ansvarlig måte. Det har gitt et stadig sterkere rop om hjelp til staten som er vanskelig å se bort i fra. Det andre er rett og slett at en har sett at enkelte kommuner har fått ganske store kostnader på å gjøre jobben de opprinnelig hadde ansvar for. Kombinasjonen av et et sterkere rop og et vedlikeholdsarbeid som over tid ikke har vært godt nok, har gjort at mange av oss har endret syn. At store verdier ødelegges er noe vi ikke kan sitte stille å se på, sier Grøvan.

Skjønner uroen

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) var saksordfører da Stortinget behandlet meldingen om OVF. Hun var ikke kjent med forslaget om å endre grunnloven. Hun forstår Kirkerådets uro og er skeptisk til en endring.

– Regjeringen gjør klokt i å lytte til Kirkerådet og KA. Vi må få på plass en ordentlig avtale, også om hvordan midlene skal forvaltes. Jeg er derfor ikke uten videre positive til forslaget selv om jeg har forståelse for argumentasjonen, sier Sem-Jacobsen.

Regjeringen gjør klokt i å lytte til Kirkerådet og KA.

—  Åslaug Sem-Jacobsen

Hun mener grunnlovsspørsmålet allerede blir aktuelt når Stortinget i løpet av våren skal behandle ny lov om OVF.

– Hvordan midler kan gå til vedlikehold av kirkene bør være avklart før Grunnloven endres, og jeg vet ikke hvor mye av det som kan avklares før ny lov behandles. Jeg forstår derfor ikke poenget med å haste, sier hun.

OVFs opptreden

– Det er avgjørende at vi får saken tilbake til Stortinget både med tanke på hvordan fondet skal opptre og hvilke regler for avhending vi må ha med tanke på både sikkerhetspolitikk og kommunenes situasjon, sier hun.

– Hva slags OVF ser du for deg etter at delingen er gjort?

– OVF skal være opptatt av å få midler til kirkevedlikehold, men kanskje ikke så business-orientert som det til nå har framstått. Jeg håper det blir mulig for kommuner å få kjøpt OVF-eiendom uten at prisene er høye. Jeg ønsker ikke et OVF som er prisdrivende. Jeg synes ikke det er feil at OVF driver med tomteutvikling og kraftverk, men de bør se på hvor opptatt de er av overskudd.

– Er det ikke slik de skal skaffe penger til vedlikehold?

– Jo, men å tenke mindre på avkastning og å opptre redelig er kanskje det beste. Det er mye frustrasjon i kommunene. Det er noe vi må diskutere i partiet, sier Sem-Jacobsen.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur