Kultur

Frykter for den frie kunsten etter Kulturrådet-omstilling

SCENEKUNST: Omorganiseringen av Kulturrådet skaper frustrasjon både på innsiden og utsiden. – Tilliten henger i en tynn tråd, sier danser Mia Habib.

Mia Habib. Dansens hus.

Tidligere denne uken omtalte Vårt Land omorganiseringen av Kulturrådet, som redaktøren for nettidsskriftet Scenekunst mener har svekket organisasjonens tillit.

Danser og koreograf Mia Habib er enig med redaktør Julie Rongved Amundsen, og mener hun snakker for mange utøvere på det frie scenekunstfeltet.

– Veldig mange av oss er dypt bekymret for hva omorganiseringen vil medføre. Tilliten henger i en tynn tråd fra kunstnernes side.

Fingeren på feltets puls

Den viktigste grunnen til bekymring, mener Habib er skrotingen av stillingen som scenekunstkonsulent. Det har vært en åremålsstilling som beskrives som et nødvendig mellomledd mellom kunstnerne og Kulturrådet.

– For at fagfelleordningen skal fungere, har konsulenten vært sentral. Sånn som det er i dag, har ikke de som sitter i fagutvalget nok kapasitet til å følge opp. Scenekunstkonsulenten har målt pulsen på feltet til enhver tid, sier Habib.

Kulturrådet-direktør Kristin Danielsen har tidligere forklart valget med at lovverket har innskrenket adgangen til bruk av slike midlertidige stillinger. Mia Habib mener på sin side den rullerende fordelen med åremål er viktig nettopp i en slik stilling.

– Dessuten er det krevende å være konsulent. Man må virkelig være der ute hele tiden. Du skal ikke bare dekke Oslo og omegn, men hele landet. Det er også viktig fordi jevn utskiftning sikrer at et bredt utrykk av tendenser løftes frem.

Mia Habib. Dansens hus.


Fagutvalg

Norsk kulturfond er underlagt Kulturrådet, og har ansvaret for å dele ut støtte. Søknadene til fondet blir vurdert av et knippe fagutvalg. Tormod Carlsen er en av seks som sitter i scenekunstutvalget. Han karakteriserer scenekunstkonsulenten som et «ekstremt viktig» mellomledd.

– I utvalget er vi et knippe folk som skal lese alle søknadene. Om det skjer skjevfordelinger eller vi ikke klarer å plukke opp viktige strømninger, har scenekunstkonsulenten hatt oversikt, sier han.

Carlsen trekker også frem at konsulenten har tjent som en sparringspartner for kunstnere som sliter med søknadsskriving. Nå som åremålsstillingen er erstattet til fordel for en fast fagansvarlig i administrasjonen, mener han dette gjør at administrasjonen politiseres.

– Det er en uheldig utvikling. Det blir så enkelt som at utvalgene ikke kan stole like mye på administrasjonen lenger, sier Carlsen.

Han sikter til en fast ansatt nå skal komme med innstillinger til fagutvalget, noe han mener gir betydelig mer makt til Kulturrådets administrasjon. Derfor mener han det nå er rigget for interessekonflikter.

– Er det kunstneriske ferdigheter som bedømmes, eller deres forhold til kulturpolitiske retningslinjer? Skal vi ha sterk og fri kunst, er vi avhengige av kunstfaglig vurdering som setter kunsten i førersetet.

.

Armlengdes avstand

I likhet med Tormod Carlsen, er danser Mia Habib opptatt av at prinsippet om armlengdes avstand. Hun ser på omorganiseringen som et ledd i uheldig sentralisering av makt.

– Jeg frykter at andre parametre rundt kunstformidling vil stå sterkere, at det går mer over i en forretningsforståelse av kunst. Det er klart at det aspektet finnes, men det viktigste er at kunsten i seg selv forvaltes.

Hun forteller at det gjennom samtaler med en rekke bekjente i miljøet, har blitt tydelig at mange er skeptiske til måten omorganiseringen har foregått på. Hun beskriver den som en «skikkelig ovenfra og ned-prosess» som hun ikke mener kler en statlig kulturinstitusjon.

– Det har vært en veldig utransparent prosess, der feltet ikke har blitt tatt med. De dette gjelder er jo oss, kunstnerne.

Kristin Danielsen

Ingen endring

Kristin Danielsen, direktør for Kulturrådet, vektlegger på sin side at dette har vært en intern omorganisering.

– Den har vært gjennomført gjennom bred involvering av de ansatte, både ved undersøkelser, intervjuer og gjentatte forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene, skriver hun i en e-post til Vårt Land. Hun forteller samtidig at Kulturrådet har hatt møter med flere kunstnerorganisasjoner.

Danielsen bemerker at scenekunstfeltet er et felt hvor det er hard konkurranse om midlene, og hvor presset ofte er stort.

– Da er det naturlig at det kan bli uro når det skjer endringer. Min jobb er å påpeke at endringene er veldig små. Det er de samme utvalgene som vedtar tildelingene, og de samme ansatte i administrasjonen som skal jobbe med scenekunst.

Direktøren er opptatt av at kunstere og fagutvalgene i praksis ikke vil merke stort til endringene internt i Kulturrådet.

– Hvordan skal dere unngå at interessekonflikter oppstår?

Løsningen med at fast ansatte i administrasjonen behandler og innstiller til vedtak i fagutvalgene, er gjennomgående for hele Norsk kulturfond. Jeg har ikke registrert at utvalgsmedlemmer på andre fagfelt mener de ikke kan stole på administrasjonen.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur