Kultur

Det har aldri vært flere kandidater til årets nyord

SPRÅK: Koronasveis, søringkarantene eller nødlands­lag? Antall kandidater til årets nyord har aldri vært større. – Barn i grunnskolealder snakker om r-tall og flokk­immunitet, sier språkdirektør Åse Wetås.

– Når det er et eksepsjonelt år, er det gjerne det språklig også, forteller Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Selv om pandemien har forhindret ferieplaner og festivalbesøk, bryllup og bursdags­feiringer, har 2020 likevel vært et minnerikt år.

Også språklig.

Annerledesåret

Mot slutten av hvert år lager Språkrådet en liste med de ti nyordene som preget­ året, og som står igjen som essensen av året som gikk. Poenget er å vise at språket er i konstant endring, og at det tilpasser seg samfunnets behov.

Øverst på lista havner årets ord – ett ord som mer enn noe annet oppsummerer hendelser, strømninger og tendenser fra året som gikk.

– Vi prøver å finne ett ord som kan stå igjen som en kort beskrivelse av året, sier språkdirektør Åse Wetås.

For «annerledesåret» 2020 – et ord som ifølge avisdatabasen Retriever for øvrig har stått på trykk i norske aviser 16 ganger de siste fem årene, mot 274 ganger hittil i år – er oppgaven større og utvalget bredere enn noen gang.

Oxford Dictionaries – som ­årlig utroper et Word of the Year – har sagt at 2020 har bydd på så mye at de ikke klarer å velge seg ut ett ord som kan oppsummere året. Selv om den toneangivende, britiske ordboka har brutt tradisjonen, står Språkrådets kåring ved lag.

– Dette er først og fremst en uhøytidelig kåring. Selv om flommen av nyord har vært voldsom i år, er det ingen grunn til å droppe det. Det er vanskelig å velge, men vi skal nok lande på noe, sier Wetås.

– Vi prøver å finne ett ord som kan stå igjen som en kort beskrivelse av året

—  Åse Wetås, direktør i Språkrådet

Koronaordbok

Kandidatene er i hvert fall mange: hytteskam, søringkarantene, koronafast, ­karantenekropp, pandemi­profitør, klappeaksjon, koronapermittert, sjokkdigitalisering. For å nevne noen.

Språkdirektør Åse Wetås mener­ vi trenger nye ord for å snakke om store hendelser. Om man tar skapelsen nærmere i ­øyesyn, mener hun en slags tretthet kommer til syne.

– I våres var det lysere og folk var kvikkere. Det ble laget artige ord som koronasveis, vinchat og karantenekropp. Nå når vi er tilbake med restriksjoner, ser vi at det er mer frustrasjon. Koronajul høres for eksempel ikke så gøyalt ut.

Foruten skapelsen av nyord, har medisinske termer på nesten umerkelig vis glidd inn i dagligtalen. Ord som tidligere har vært forbeholdt epidemiologien, har spredt seg i takt med at viruset har spredt seg.

– Barn ned i grunnskolealder snakker om r-tall, smittespredning og flokkimmunitet. Det har blitt en del av allmennspråket.

Verdenshendelser

Selv om 2020 har vært preget av en seiglivet verdensbegivenhet, er det ikke første gang dette tiåret at internasjonale forhold har satt tydelig språkavtrykk. Årets ­nyord i 2008 var «finanskrise», mens «askefast» toppet lista i 2010. I 2009 var det til og med en pandemi som spredte seg hele veien til å bli årets nyord – svine­influensa.

– Veldig mye vi snakker om foregår rundt oss i verden.

«Skam» som suffiks har preget de siste språkårene. Dersom du vil påføre noen skam, er oppskriften skammelig enkel: ordet du mener det bør knyttes skam til + «skam».

Både kjøttskam og flyskam brukes om den skamfulle­ ­følelsen en del ­mener man bør føle ved inntak av animalske produkter eller bruk av luftbårne fremkomstmidler. Mens hytte gjerne regnes som et sted man kan trekke seg tilbake, ble du i år påført skam (og muligens bøter) dersom du reiste til din foretrukne fritidsbolig: hytteskam.

At skam i år igjen har blitt del av flere nyord, mener Wetås sier noe om samtiden.

– Det betegner kanskje tiden vi lever i og måten vi vurderer oss selv og hverandre på. Vi har blitt mer vant til en sterkere og mer karakteriserende retorikk. I stedet for å snakke konstruktivt, påfører vi hverandre skam. Det er språklig interessant, men samfunnsmessig tankevekkende og småtrist.

Ikke bare pandemi

Politidrapet på George Floyd 25. mai i år vekket igjen liv i Black ­Lives ­Matter-bevegelsen. Denne­ gangen oppstod en verdens­omspennende bevissthet rundt og demonstrasjon mot politivold, strukturell rasisme og ­etnisk profilering.

Også i Norge ble det rettet oppmerksomhet mot våre hjemlige problemer og nødvendigheten av et oppgjør med forskjellsbehandling så vel som hatefull språkbruk. I kjølvannet av dette ble «melaninrik» et mye omtalt ord, og av flere foreslått som en mer inkluderende samlebetegnelse for alle som utsettes for rasisme.

Et annet ord som raskt var å finne på alles lepper, oppstod da Norges herrelandslag i fotball havnet i karantene, og dermed ikke fikk reist til Østerrike. Norges Fotballforbund gjorde det de kunne for å unngå tap på walkover, og løste det med å kalle inn alle dem som ikke ble kalt inn til A-landslagstroppen, men som samtidig var gode nok til å spille med flagget på brystet – Nødlandslaget.

– Det må ha vært et vanskelig år for deg som for alle andre, men samtidig skjer det jo så mye spennende språklig! Hvordan opplever du den motsetningen?

– Hvis Språkrådet kunne velge fritt mellom masse gøyale ord­laginger eller ingen korona, er svaret åpenbart. Vi satt ikke og ventet på at vi skulle få den språklige kreativiteten i fanget, ler Åse Wetås.

– Men når ting først er som de er, følger vi helt klart nøye med. Dette er spennende tider for oss som følger med på språk.

11. desember får vi fasiten på hvilke nye ord Språkrådet mener oppsummerer året.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur