Reidar Mide Solberg

Forlagssjef for sakprosa i Gyldendal

På lederplass i Vårt land onsdag 18. november ble det etterlyst svar fra Gyldendal i forbindelse med Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? fra 2018. Utgivelsen har blitt aktualisert gjennom den nylige utgivelsen av boka Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten? på Dreyer forlag.

Michelet utfordrer historieskrivingen

Det er ingen tvil om at Marte Michelet med sine bøker har klart å løfte forståelsen av det norske holocaust inn i den allmenne bevisstheten i Norge. Michelet utfordrer den dominerende historieskrivingen og søker nye sannheter. For Gyldendal er det essensen i vårt oppdrag å løfte frem stemmer som Michelet, og vi mener utgivelsen er viktig for det offentlige ordskiftet.

Hva visste hjemmefronten? utfordrer det såkalte «hjemmefrontnarrativet» og retter kritikk både mot noen av våre fremste motstandshelter og en rekke nålevende krigshistorikere. For dette forventer vi både kritikk og motstand, og boka ble svært grundig debattert da den kom ut i 2018. Med den nye utgivelsen forstår vi at det oppstår forventninger om svar fra både forlag og forfatter. Derfor har Gyldendal de siste dagene kommet med vår første og umiddelbare respons på kritikken, blant annet i VG, Aftenposten og NRK.

LES OGSÅ: Marte Michelet inntar en heroisk holdning som nærmest gjør seg uangripelig for akademisk og historiefaglig kritikk

Boka er grundig faktasjekket

I Norge har hjemmefronten en helt spesiell plass i den nasjonale identiteten. Når vi utgir en bok som vi vet vil åpne en vanskelig og til dels opprivende debatt, er det vår forpliktelse å sørge for en omfattende kvalitetskontroll før boka går i trykken. Svært lite var skrevet om materialet Marte Michelet fant fram til, og boken ble grundig faktasjekket.

I tillegg har Marte Michelet de siste to årene vært imøtekommende og tilgjengelig for å diskutere sine funn, og gjøre korrigeringer. Kritikken av Hva visste hjemmefronten? er besvart i flere runder, og boka har blitt gjennomlyst i stort omfang. Deler av kritikken er allerede imøtekommet, nyansert, og på to punkter også beklaget. Dette er rettet opp i den siste utgaven av boka. Vi mener hovedfunnene i Hva visste hjemmefronten? står støtt.

Trenger tid til å svare

Historikere diskuterer hele tiden hvordan man skal forholde seg til kilder. Historieskriving er et komplekst fag, der det ofte vil herske uenighet om perspektiv, fortolkning og utvalg av kilder. Den nye Dreyer-utgivelsen er en gjennomgang av Hva visste hjemmefronten? med fokus på nettopp fortolkning og kilder. Forfatterne har brukt nær to år på dette. Tid vil også Gyldendal og Marte Michelet trenge – for å gå nøye gjennom deres kilder og vurderinger. Det mener vi handler om å ta kritikken på alvor.

Marte Michelet jobber nå med et lengre og detaljert svar som vil komme i fagtidsskriftet Prosa. Akkurat når dette er klart, er for tidlig å si. Dersom gjennomgangen skulle avdekke elementer som må rettes opp, skal vi selvsagt korrigere, slik vi også tidligere har gjort. Og slike korrigeringer trenger ikke nødvendigvis være rene feil, men kan også dreie seg om behov for justeringer, nyanseringer og utdypinger

Både Marte Michelet og Gyldendal tar altså gjerne en saklig debatt om funnene i Hva visste hjemmefronten?. At Marte Michelets bok ble så grundig gjennomlyst for to år siden – og at den på ny debatteres – vil styrke og utvide forståelsen for hva hjemmefronten egentlig visste.

LES MER:

– Kirken var likegyldig overfor jødene, hevder Marte Michelet

Les Vårt Lands anmeldelse av Michelets bok i 2018

Erling Rimehaug: Vi trenger den hjelpen som Marte Michelet gir til å tyde tidens tegn