Louise Glück finner moderne styrke i antikkens myter

Den amerikanske poeten Louise Glück er vinneren av årets Nobelpris i litteratur.

Det bekjentgjorde Svenska Akademien torsdag formiddag. I begrunnelsen roses Glück for sin «umiskjennelige poetiske stemme, som med streng skjønnhet gjør individuell eksistens universell».

Glück ble overrasket da hun fikk beskjeden, ifølge Mats Malm, Akademiens faste sekretær.

Inspirasjonskilde

Prisvinneren debuterte som forfatter i 1968, og ble i 1992 tildelt Pultizerprisen for diktsamlingen The Wild Iris. I tillegg til å være lyriker, har Glück en stilling ved Yale-universitetet i USA.

Diktsamlingen Averno er den eneste utgivelsen av Glück som finnes på norsk, gjendiktet av Per Petterson på Forlaget Oktober i 2017.

– Jeg synes det er utrolig gledelig at det er en kvinnelig poet som får prisen. Her er det pur glede, sier forlagssjef i Oktober Ingeri Engelstad.

– Hun er en klok poet som gir oss et univers det er både godt og smertefullt å gå inn.

Bruker antikken i poesien

Emma Helene Heggdal, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, er svært fornøyd med tildelingen. Opprinnelig var Glück en av tre poeter som Heggdal skulle skrive sin avhandling om, men hun endte i stedet med å konsentrere seg om Anne Carson. Skal vi tro Heggdal selv, er dette ganske symptomatisk for Glücks posisjon i Norge.

– Hun er en anerkjent poet i poesikretser, men ikke så kjent i Norge.

Heggdal beskriver Glück som en dyptpløyende poet som ofte bruker mytologiske forelegg, og der naturen ofte er til stede. Hun trekker blant annet frem Averno og hennes bruk av myten om Persefone som blir stjålet ned til ned til dødsriket, som hun omarbeider og skriver inn i vår tid.

Selv om Glück ofte arbeider med tung tematikk, behandler hun det med en letthet og til tider en underliggende humor, bemerker Heggdal, og legger til:

– Glück har også et poetologisk prosjekt, og utforsker gjennom diktene sine hva poesi er og kan være.

Stipendiaten trekker frem samlingene Averno og The Wild Iris som de mest anerkjente.

– Hun er en veldig viktig figur i amerikansk samtidspoesi. Jeg opplever at hun ofte refereres til som en som har inspirert andre poeter, sier Heggdal.

– Mytene er grunnleggende i kulturen

I Averno gjør Glück noe av det samme som i Anne Carson gjør i The Glass Essay: Persefonemyten blandes med dagliglivet til en ung kvinne. Det påpeker litteraturkritiker og debutant Helene Hovden Hareide. Hun jobber med antikk resepsjon, og sier vi ofte ikke tenker over i hvilken grad vår kultur er formet av greske og romerske røtter.

– Selv når vi leser litteratur uten at slike referanser er eksplisitte, så er de der fortsatt. Forfattere som Louise Glück og Anne Carson får fram hvor grunnleggende dette er for vår forståelse av verden, sier hun.

Poet og forsker Mathias Samuelsen sier han trodde Carson hadde større sjanse til å få Nobelprisen, men påpeker at de hører til i samme tradisjon av kvinner som behandler livet sitt blant annet ved å gripe tilbake til kvinneskikkelser fra klassisk litteratur.

– Jeg synes tildelingen er overraskende, og veldig gledelig. Det er et sprekt valg av Nobelkomiteen, og jeg er spent på nobelpristalen: Om hun begir seg ut på noe politisk.

Destruktivt å få Nobelpris?

Lyriker og Vårt Land-anmelder Gunnar Wærness synes det er godt at prisen går til en voksen poet med hoveddelen av verket sitt bak seg.

– For en poet vil jeg kanskje si at presset det innebærer å få den, i hovedsak er destruktivt. Det er normaliteten og hverdagsligheten som er selv råstoffet i poesien. Når man forvandles til stjerne, må den kreative impulsen omorganiseres.

– Hva tror du det betyr at Nobelprisen går til poesi?

– Jeg vet ikke. Svenska Akademien har gjort en del endringer i riktig retning, men følelsen av at det er en ultradekadent og utdatert institusjon er vanskelig å børste vekk, sier Wærness.

Skandalene rundt Akademien.

For første gang siden 2017 var det en nobelprisutdeling i litteratur slik man kjenner den. I fjor ble det delt ut hele to priser, til polske Olga Tokarczuk og østerrikske Peter Handke for henholdsvis 2018 og 2019.

Den doble utdelingen skyldtes at det i 2018 ikke ble utdelt pris på grunn av skandalene tilknyttet Svenska Akademien. I forbindelse med metoo sto 18 kvinner frem i den svenske avisa Dagens Nyheter med anklager mot Jean-Claude Arnault.

Han er gift med poeten Katarina Frostenson, som på daværende tidspunkt var et høytstående medlem i Svenska Akademien. Foruten voldtektsanklager som Arnault siden ble dømt for, ble det også kjent at han hadde lekket navn på nobelprisvinnere. At akademiet i tillegg hadde gitt ham penger til kulturinstitusjonen hans, siden gjort kjent i boken Klubben (2018), gjorde at 2018 ble et annus horribilis for det tidligere høyt respekterte litterære selskapet.

Foruten skandalene som omsvermet Svenska Akademien, trakk flere av medlemmene seg, deriblant lederen Sara Danius.

---

Fakta:

---