Kultur

Mener salmene har blitt antikviteter

Når salmekritikeren møter salmedikteren forventer vi rabalder. Men begge opplever at salmesangen ikke engasjerer.

Da Kirkemøtet-medlem Arve Juritzen i en kronikk om folkekirkens største utfordringer blant annet skrev «dessverre har vi også en salmebok som jeg synes er på vei ut av tiden», var det mange som reagerte. Deriblant salmenestor Eyvind Skeie.

Slik gikk det til at de to herremennene nå sitter overfor hverandre på Kaffebønnen, en tidsriktig kaffebar ved inngangspartiet til Skøyen kirke, for å gjøre opp status for salmesangen i Den norske kirke. Foran seg har de hver sin rykende ferske kaffe.

– Jeg opplever at salmene nesten stopper gudstjenesten. Presten holder ofte en aktuell tale, ritualene er gode, men salmene gjør noe med hele opplevelsen. Når man ikke kan synge med på en salme føler man seg jo mislykket, ikke god nok, og man går ut med en negativ følelse, sier Juritzen.

– Grunnen til at jeg tok kontakt var at jeg likte uroen i det engasjementet du viste. Og det er ikke fordi jeg har brukt store deler av livet mitt på salmer, men hvis salmesangen dør i kirken, blir kirkerommet bare en kjedelig foredragssal, sier Skeie.

Arve Juritzen og Eyvind Skeie har to forskjellige syn på salmenes om brukes i dagens gudstjenester.

Skuffet hjem fra gudstjeneste

Arve Juritzens anliggende er, som han sier, å snakke om gudstjenesten som kirkens hovedprodukt. I den nevnte kronikken omtaler den tidligere Vil du bli millionær?-programlederen gudstjenesten som en vare, og for å styrke produktet må blant annet salmene oppdateres, mener han.

Eyvind Skeie er prest, forfatter og den nålevende salmedikteren med flest salmer i Norsk salmebok. Selv om han i utgangspunktet synes å ha et litt annet syn på dagens salmer enn hva Arve Juritzen har, vedgår han at han gjerne går skuffet hjem fra gudstjeneste.

– Hvorfor går jeg så ofte utilfredsstilt fra kirken? Jeg sitter med en forventning, men så går jeg derfra fordi jeg verken har blitt stimulert estetisk, emosjonelt eller intellektuelt. Hvis det ikke er berøring i en gudstjeneste, har vi mistet hensikten med hele greia.

Skeie mener det er flere grunner til denne stadig tilbakevendende misnøyen, og mener én forklaring er at det kommer veldig an på hvilke salmer presten velger.

Til Vårt Land i vinter beskrev Skeie det som at en salme når sitt mål når noen sier «dette er mitt liv, dette kan jeg synge». Det er problemet for Juritzen, som mener at de fleste salmetekstene ikke treffer «de liv vi lever i dag». Det er derfor han ønsker debatt om fremtidig salmesang.

– Problemet er å komme seg forbi synsing, og over på en felles plattform og noe man kan være enige om, sier Skeie.

– Jeg mener synsing er ganske verdifullt, for det kan alle være med på. Er det noe kirken trenger, så er det en debatt alle kan være med på, ikke nok en faglig diskusjon, påpeker Juritzen.

Frarøvet generasjon

Norsk salmebok 2013 består av drøye 900 salmer, og dersom man regner med de bibelske salmene og andre liturgiske sanger, er det nesten 1.000 tekster der. Arbeidet med denne versjonen av salmeboka startet som en del av gudstjenestereformen i 2004, og sto ferdig i 2013. Det mener Eyvind Skeie var altfor tidlig.

– Min generasjon har laget to salmebøker, i 1985 og i 2013. Da har vi frarøvet den neste generasjonen muligheten til å lage en salmebok.

– Er du ikke frustrert etter et langt liv i salmens tjeneste, at vi fortsatt sitter med en bok som føles utdatert, spør Juritzen.

– Jeg pleier å si at alle som skriver salmer, dør med en middels depresjon. Det er fordi vi har sett så mange ting som ikke blir tatt inn i salmeboken, svarer Skeie.

Da Norsk salmebok var klar i 2013, ble det samtidig besluttet å starte et kontinuerlig, digitalt salmearbeid. To år senere ble Salmebasegruppen nedsatt, med formål om å stimulere til «fortsatt nyskapende salmearbeid og kontinuerlig forsyne menighetene med nytt stoff».

Juritzen er en «utålmodig handlingens mann». Han opplever at ting er som de er fordi «sånn har det alltid vært».

– Nettopp derfor tror jeg vi sitter igjen med masse salmer som ikke snakker til oss fordi vi ikke har prosesser som gjør at vi klarer å snu fort nok på ting.

Han mener det skal mer til enn å bytte på to ord, og sikter til endringen fra «Fader vår» til «Vår far».

– Man kan kanskje tenke seg at det kom en bevegelse nedenfra, foreslår Skeie.

– At en menighet sier at «nå vil vi eie dette på en egen måte». Jeg har mer tro på det enn at det kommer ovenfra. Det behøver ikke være så komplisert.

Arve Juritzen og Eyvind Skeie har to forskjellige syn på salmenes om brukes i dagens gudstjenester.

Den bergenske salmedikteren mener salmedatabasen i teorien er et godt utgangspunkt for lokale salmeutgivelser. Han mener print on demand, altså å skrive ut etter behov, kunne vært en god løsning.

– Det er vel ikke noe i veien for at en menighet lager seg en salmebok på 40 salmer, spiller inn med lokale krefter og gir den til alle som bor der.

Danseskole med Bondevik

Pappkoppene med kaffe foran dem har sluttet å ryke, flere gjester har inntatt Kaffebønnen. Samtidig som Juritzen mener utdaterte salmer stikker kjepper i hjulene for en god gudstjeneste, mener Skeie det er et paradoks det som skjer når aktive artister først skal synge en salme på eget initiativ.

– Om en artist i dag skal synge inn salmer, hva gjør de da? Jo, de velger seg Mitt hjerte alltid vanker fra 1700-tallet. De ringer ikke meg eller andre og spør om en moderne tekst. Så det er noe ekstremt konserverende her, bemerker Skeie.

– Selv om du sier det med andre ord, er det du beskriver nå akkurat det jeg opplever: Salmer har blitt noe antikvarisk. Salmer er per definisjon noe gammelt, slik at når moderne artister skal spille inn salmer, velger også de gamle travere ofte med utdatert budskap. Vi har gjort salmeboka til en samling med historiske tekster, mener Juritzen.

Eyvind Skeie er enig at salmeboken er noe mange opplever at man må flytte seg mange århundre tilbake for å kunne ta del i det, og trekker frem en talende anekdote.

– For mange år siden, da Kjell-Magne hadde fått livvakter, gikk vi på danseskole sammen. Da var det en som pekte på meg og sa: «Han som danser der, det er svogeren til Bondevik – han er salmedikter». Da svarte en av livvaktene: «Jeg trodde de var daue for mange hundre år siden!».

De ler begge to.

LES OGSÅ:

---

Norsk salmebok 2013

  • Arbeidet med Norsk Salmebok 2013 startet som en del av gudstjenestereformen i 2004.
  • Salmeboka består av 899 salmer, i tillegg til 92 bibelske salmer og andre liturgiske sanger.
  • 535 salmer var videreført fra Norsk salmebok 1985, 124 salmer er videreført fra Salmer 1997, og 272 var nye – både eldre og nyskrevne.
  • Kilde: Den norske kirke.

---

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur