Nå skal seksårsreformen under lupen

Med Reform 97 ble alderen for skolestart i Norge senket fra syv til seks år, men aldri har det vært gjort noen større undersøkelser av effekten av dette grepet.

23 år etter at de første seksåringene gikk inn skoledøra, skal forskere se på saken.

– Legger ikke skjul på at vi er kritiske til utviklingen

– Vårt oppdrag er å si noe om hvorvidt prinsippene og intensjonene med seksårsreformen og den nye læreplanen kan gjenfinnes i dagens skolehverdag for de yngste elevene, sier Elisabeth Bjørnestad, professor ved Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus).

Seksårsreformen har møtt mye kritikk siden den ble vedtatt. Peder Haug, som ledet en omfattende vurdering av Reform 97 i regi av Forskningsrådet, har etterlyst dokumentasjon og evalueringer, og har samtidig uttalt at seksårig skolestart «ikke har hatt noen konsekvenser for barns læring i det hele tatt». Mandag omtalte Vårt Land en ny bok av forskerne Ingeborg Tveter Thoresen og Sigurd Aukland, Eldst i barnehagen og yngst i skolen, som handler om barns overgang fra barnehage til skole.

– Vi legger ikke skjul på at vi er kritiske til den utviklingen som har vært, sa Thoresen til Vårt Land, og viste til at da 6-årsreformen ble innført i 1997, ble det sagt at førsteklasse nå skulle være en kombinasjon av det beste fra barnehagen og skolen. Men dette ble ikke virkeliggjort, sier hun, og viser til at da den første Pisa-testen i 2001 viste at norsk skole «var i krise», ble det full skole i førsteklasse, og leken forsvant ut.

Dette fikk også følger for barnehagen, og førte til tanken om at barnehagens formål var å gjøre barna skoleklare, skriver Thoresen og Aukland.

– Det har vært forsket lite på overgangen fra barnehage til skole

Det nye forskningsprosjektet er en konsekvens av et Stortingsvedtak fra 2018: Et flertall av representantene ba om en evaluering av seksårsreformen, Utdanningsdirektoratet utlyste en anbudskonkurranse, og i vår ble det klart at OsloMet fikk oppdraget.

Prosjektet pågår frem til 2023, og skal se på mange sider av reformen.

– VI skal se på hvordan de yngste barna har det i skolen i dag, og om klasseromspraksisene har endret seg i et tjueårsperspektiv. Vi skal spesielt undersøke hvilken plass leken har, og hvilket læringsmiljø elevene gis, sier Bjørnestad ved OsloMet.

Hun forteller at overgangen fra barnehage til skole vil stå sentralt i arbeidet:

– Dette har det vært forsket svært lite på i Norge. Det er viktig å vite mer om hva som kjennetegner gode praksiser i samarbeidet mellom barnehage og skole. I dag er det ulike måter å organisere denne overgangen på. Det er stor variasjon mellom kommuner og barnehager.

Foreldre blir mulig fulgt opp i senere studier

Forskerteamet er satt sammen av krefter fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, samt by- og regionforskningsinstituttet NIBR. De skal observere i utvalgte klasserom og barnehager, gjennomføre spørreundersøkelser og intervjuer blant lærere og barnehagelærere, og ikke minst snakke med barna selv:

– Barnas stemme er viktig. Hvilken opplevelse har de både før og etter at de starter på skolen? Hva gleder og gruer de seg til? Og hva motiverer dem? Deres stemme har til nå vært lite fremtredende, men skal stå sentralt i studien, sier Bjørnestad.

– Hva med foreldrenes rolle?

– Det er begrenset hva man kan få med i et prosjekt, men foreldrene er en viktig stemme, som vi håper kan følges opp i senere studier.

Ute etter å beskrive sammenhengen mellom lærerplan og praksis

Det er sammenhengen mellom det politiske vedtaket i 1997, læreplanene, og praksisen i klasserommet som forskerne er ute etter å beskrive. Her spiller det kommunale beslutningsnivået og skolelederne en rolle viktig, sier Bjørnestad.

– Har det vært nok oppmerksom rundt hva kommunene gjør i den politiske debatten?

– Nei, det har dessverre vært lite fokus på kommunenes tilrettelegging av både overgangen og samarbeidet mellom barnehage og skole, og hvordan det jobbes med implementering av læreplaner og statlige beslutninger. Og det arbeides veldig forskjellig i kommunene. Alle skal realisere læreplanene, men det åpnes for ulike måter å jobbe og forstå og tolke, så det blir interessant å se på ulike løsninger og organiseringsmåter.

– Denne høsten innføres ny læreplan, kjent som fagfornyelsen. Ville det vært mer effektfullt å gjennomføre evalueringen på et tidligere tidspunkt?

– Jeg savner jo at vi ikke har hatt noen evaluering av seksåringenes skolehverdag mellom Reform 97 og Fagfornyelsen. Men jeg er veldig glad for at det kommer en evaluering nå, slik at vi kan få mer kunnskap om hva som faktisk skjer på de første trinnene og om skolen er tilrettelagt for å møte aldersgruppe på en god måte. Med ny kunnskap håper vi at beslutningstakere kan tilrettelegge for et enda bedre tilbud for barna i fremtiden.

– Frykter du at Covid19 vil gjøre det vanskelig å gjennomføre studien som planlagt?

– I utgangspunktet tenker jeg at det ikke vil ha noe å si, siden vi skal følge elevene over lengre tid. Jeg er nok mer bekymret for skolens arbeidssituasjon. Det ligger mye press på skolene nå på grunn av Covid19, samtidig som de skal ta i bruk ny læreplan.

Ungenes bruk av gulvet

Forskerteamet er spent på å se funnene opp mot studien «Klasserommets praksisformer etter Reform 97» som stammer fra 2003:

Denne avdekket at skolehverdagen blant de yngste ikke var preget av «akademisk skole», men av høy grad av fleksibilitet, variasjon, lek og elevaktive arbeidsformer. Organiseringen var en hybrid mellom barnehage og skole, der det fysiske miljøet, var inspirert av barnehagen, blant annet med mye bruk av gulvet.

– Leken ble i høy grad benyttet til å etablere et trivselskapende miljø. Når det gjelder skriftspråkstimulering, noe som var et av målene med tidligere skolestart, var det lite systematikk rundt arbeidet og leken som pedagogisk virkemiddel kunne ha vært utnyttet på en bedre måte, sier Bjørnestad.

LES MER:

• – Det er skolen må bli barneklare,  ikke barna som må bli skoleklare
• Lærerne delt om skjermbruk i lunsjen

---

Reform 97

• Trådte i kraft 1. august 1997.
• Førte blant annet til at skolestartalder ble senket fra syv til seks år.
• Obligatorisk skolegang ble økt fra ni til ti år.
• Ny læreplan ble innført. Det beste fra barnehage og skole skulle prege hverdagen for de yngste barna opp til fjerde klasse.

---