– Jeg opplever det som ekstremt korttenkt av Erdogans regime, sier Thorvald Steen.
Den norske forfatteren har engasjert seg og skrevet om Tyrkias politiske historie over lang tid. Han forteller at han kjenner mange i Recep Tayyip Erdogans parti (AKP) som synes presidentens grep er en feilaktig linje.
– Dette er unikt og ikke i tråd med partiets politikk. Tvert imot har paragraf 1 i partiets tidligere partiprogram slått fast at multikulturalisme er et hovedpoeng. Det som også er fortvilt, er at selv da det osmanske riktet var på høyden, var det ikke slik at kristne og jøder ikke fikk praktisere sin tro.
Kristenhetens hovedkirke
Da Hagia Sofia som et bysantinsk monument sto ferdig på 500-tallet, var den kristenhetens hovedkirke – med fire streker under. Det er den kulturhistoriske fortellingen om Hagia Sofia, sier Steen for å presisere særstillingen bygningen står i.
– De viktigste relikviene ble tatt med fra Jerusalem, Betlehem og Nasaret til Hagia Sofia, da kristendommen ble statsreligion i det bysantinske riket.
Kristen fundamentalisme
Men da Konstantinopel ble underlagt det osmanske riket, og Hagia Sofia etter hvert ble omgjort til moské, var det en mer sammensatt religiøs affære enn det vi gjerne lærer på skolen, forklarer forfatteren videre. Da Osman I grunnla det osmanske riket på 1200-tallet, var kristendommen så kompromittert på grunn av korstogene, mener Steen, at også mange kristne minoriteter i området, i tillegg til jødene, støttet det osmanske riket.
– Fremdeles ser man at Hagia Sofia er skadet etter det fjerde korstoget i 1204.
Korsfarerne, støttet av Pave Innocens III, kom til Konstantinopel der de plyndret Hagia Sofia og i alt de 38 hovedkirkene i byen. Ferden, som opprinnelig skulle lede til Jerusalem, endte her. Konstantinopel ble underlagt Venezia.
– Gull ble brakt til Venezia, Roma, Wien og Ravenna. Men den største ulykken var at korsfarerne massakrerte kristne minoriteter som armenere og koptere, og også jøder og muslimer som bodde i byen – til tross for at kristendommen var statsreligion. Som følge av den kristne fundamentalismen, ble samarbeid mellom hovedreligionene forbudt. Universitet ble stengt og biblioteket brent.
Side om side
Da det osmanske riket ble oppløst i 1922 ble det klart at både den kristne og muslimske historien skulle være synlig i Hagia Sofia, og i 1935 ble den omgjort til museum. Men Steen peker på at selv når det osmanske riket var på høyden, var Istanbul et pluralistisk samfunn.
– De hadde islam som stats-religion. Men de var veldig bevisste på at de ikke ville klare å holde dette verdensriket samlet hvis ikke ulike grupper fikk praktisere sin tro side om side.
Steen oppfatter Erdogans manøver som et aksjonistisk, propagandistisk utspill.
– Det er nok av steder å be på for en muslim i Istanbul nå. Det er ikke trangt, sier Steen lakonisk.
– Dette er ikke noen styrke for islam. Det er helt unødvendig, sier Steen som håper at både muslimer, jøder, kristne og ikke-troende vil protestere mot det som skjer.
LES OGSÅ:
• Pave Frans i dyp smerte over Hagia Sofia
• Da Tyrkia ble sekulært, ble de kristne renset ut
• Thorvald Steen: Å sveve er å leve
---
Fakta:
- Den tidligere kirken og moskéen i Istanbul, Tyrkia er den bysantinske arkitekturens hovedverk.
- Siden 1934 har den vært museum, men sist fredag åpnet Tyrkias øverste domstol for at den kan gjøres om til moské.
- Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, har lovet at moskeen skal være åpen for alle, både muslimer og ikke-muslimer.
- Hagia Sofia ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 1985. Den er tegnet av Anthemios fra Tralles og Isidoros fra Milet og ble oppført i 532–537
---