Kultur

Eyvind Skeies sønn Sindre lager fireårsbok – 34 år etter faren

– Tidligere kristen forkynnelse for barn var ofte preget av moralisme og negativitet. Fireårsbøkene vektlegger barns positive fremdrift, mener Eyvind Skeie. Nå har sønnen fulgt farens fotspor og laget kirkebok for barn.

– Jeg har lenge hatt en drøm å skrive fireårsbok, forteller forfatteren. – Da IKO spurte, ble jeg både glad og spent.

Nå er Kirkeboka mi ferdig, og Sindre Skeie (41) og Eyvind Skeie (72) møter Vårt Land for et intervju i IKO-forlagets ærverdige bygg i Colletts gate i Oslo.

Far og sønn

Sindre og Eyvind har mange likhetstrekk. Foruten å ha skrevet fireårsbok, er begge utdannede prester fra Det teologiske menighetsfakultetet (MF), og begge har forfattet flere andre bøker og salmer.

– Det er ikke lett å beskrive Eyvind som fagperson, siden han også er min far, men jeg vil nevne at han har en veldig god evne til å leve seg inn i barnas verden når han skriver, forteller Sindre. – Han bruker et enkelt språk som likevel inneholder livsdybde.

– Jeg vil si at Sindre har et lekende og intellektuelt element i skrivingen sin. Han har personlig dybde og et sterkt engasjement, sier Eyvind.

LES OGSÅ: Mange søker til salmeskatten under koronakrisen. Eyvind Skeie leter etter noe som styrker livsmotet og viljen til overlevelse

Ny kirkebok

Utdeling av kirkebok for fireåringer har blitt en sterk tradisjon i Den norske kirke. Da Sindre selv var fire år, fikk han den aller første fireårsboka Min kirkebok, skrevet av Marit Rypdal.

– Jeg husker det godt, og må innrømme at jeg møtte min egen skriveoppgave med en viss ærefrykt.

I Kirkeboka mi møter leserne fireåringene Astrid, Sigurd og Sara, og følger dem i hverdagssituasjoner gjennom et helt år. Kristen tro er en integrert del av fortellingene, og boken inneholder i tillegg bibelhistorier om skapelsen, Jesu fødsel og oppstandelsen.

– I likhet med Eyvinds bok, tar jeg utgangspunkt i barnets egne erfaringer og trosforestillinger, forklarer Sindre.

- Det vises ikke en fremtredende voksenperson som forklarer barna alt om tro. Barnets tro og undring utfolder seg gjennom deres egne historier og opplevelser.

– Det er et stort sprang fra barns hverdagssituasjon på 1980-tallet, og i 2020, sier Eyvind. – Felles i begge våre bøker er likevel ønsket om å dele den kristne grunnfortellingen, og gjøre den gyldig i barnets liv.

LES OGSÅ: Den norske kirke mangler en plan for hvilke sanger barna skal synge, hevder ny undersøkelse

Fireårsbok for en annen tid

Både far og sønn Skeie vektlegger at fireårsbøker må speile samtiden. Kirkeboka mi tar konsekvensen av å leve i et pluralistisk samfunn, går inn i kjerneområder som miljø- og klimaspørsmål, og reflekterer dagens menneskers håndtering av tro og tvil.

– I boka møter vi en alenefar som sliter med tvil, men som likevel tar med seg datteren på julegudstjeneste, forteller Sindre. – Det er en karakter som mange voksne kan kjenne seg igjen i, og det vitner om at kirkedøren er høy og vid, også for de som ikke går der hver søndag.

Da Eyvinds fireårsbok Barnas kirkebok kom ut i 1986, var et tydelig flertall av norske fireåringer døpt, og i bokens hverdagsfortellinger beskrives søndagen som dagen man går i kirken. Siden den gang har Den norske kirke gått fra å ha en veldig tydelig majoritetsposisjon, til å være en av mange livssynsaktører i Norge.

For Sindre gir det mer mening å snakke om mangfold enn sekularisering, og fra den nye fireårsboka peker han på familien til Sara, som har innvandrerbakgrunn med en annen kristen kultur.

– Mange i Norge har ikke et språk for kristen tro og praksis, men vi kan finne inspirasjon i rikdommen fra hele den verdensvide kirke. Disse kildene og inspirasjonene finnes her, i vårt eget mangfold.

Eyvind understreker at barnets hjemmemiljø må oppleve denne delen av trosopplæringen som en inspirasjon og et positivt tilfang. Ord og bilder skal vekke barnets evne til undring og refleksjon.

– Samtidig må noen kjernepunkter være til stede, som sentrale bibelfortellinger, noen sanger og hjelp til enkle ritualer knyttet til aftenbønn og bordbønn. Slik kan fireårsbøkene være som et slags kinderegg med varig innhold.

Håp og fremtid

Et viktig poeng for forfatteren i arbeidet med den nye boken, var å gi håp til den oppvoksende generasjonen.

– Jeg tror barn i dag fornemmer at det er uro i verden, forteller Sindre. – Bibelfortellingene i boka viser at Gud selv kom ned til oss, at han ønsker en god verden, og at han har makt til å gjenskape himmel og jord.

– Jeg tror et viktig stikkord er «livsfølelse», skyter Eyvind inn. – At barna føler at livet er verdt å leve. Tidligere kristen forkynnelse for barn var ofte preget av moralisme og negativitet. Fireårsbøkene vektlegger barns positive fremdrift. Det skaper håp.

---

Sindre Skeie

  • 41 år gammel prest, salmedikter og forfatter.
  • Aktuell med IKO-forlagets nye fireårsbok, Kirkeboka mi.
  • Boka er illustrert av Henning Trollbäck.
  • Jobber for tiden med en doktorgradsavhandling ved Diakonhjemmet.

---

---

Eyvind Skeie

  • 72 år gammel teolog, salmedikter, forfatter og foredragsholder.
  • Har jobbet med barneprogrammer som Portveien 2 og Sesam Stasjon for NRK.
  • Skrev IKO-forlagets fireårsbok Barnas kirkebok i 1986.
  • Boka ble illustrert av Torill Marø Henrichsen.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur