Mener «Nobelpris-sædbanken» var rasehygiene

Blir menneskeheten dummere? Det mente Robert K. Graham og bestemte seg for å åpne en sædbank der donorene var ­Nobelprisvinnere. I en sak i Vårt Land i går møtte vi noen av ­donorbarna.

– Jeg følte meg aldri som et designerbarn, sa Leandra Ramm.

Logisk tanke

Eivor Andersen Oftestad har skrevet boka Vi lager barn (Frekk forlag 2016). Den handler om hvordan forestillinger om å få barn har endret seg de siste 500 årene. Hun mener Grahams program står i en rett linje fra eugenikken, slik den ble utviklet og fantasert om fra begynnelsen av forrige århundre. Eugenikken er også kjent som rasehygiene som tar sikte på å forbedre arvelige egenskaper i en befolkning. Kunnskap om evolusjonen fra Darwin ble overført til menneskelig reproduksjon, slik man tidlig begynte med når det gjaldt foredling av dyre­raser, påpeker hun.

– Hvis vi godtar donasjon av arveanlegg som metode for å produsere barn, så er det logisk å bruke best mulig materiale, noe annet er egentlig uansvarlig. Det er en logikk som preger moderne reproduksjon i økende grad. Men hvis utgangspunktet er at barn er resultat av en relasjon mellom foreldrene, så kan det ikke forsvares slik Nick Isel i reportasjen har som utgangspunkt. Det handler om hva et barn er, og hva foreldre er, sier Oftestad.

LES MER: Ble til gjennom «Nobelpris-sædbanken»: – Jeg følte meg aldri som et designerbarn

Etiske problem

I likhet med Oftestad ser også Morten Magelssen Grahams prosjekt som klart uttrykk for eugenikk. Magelssen er førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

– Graham ønsket å bringe flere intelligente individer til verden. Eugenikk handler nettopp om å forsøke å endre egenskaper på befolkningsnivå. De grunnleggende etiske problemene med eugenikken, er at den forutsetter at store grupper mennesker ikke er gode nok som de er, og at den gir oss verdi etter egenskaper. Etter mitt syn er all eugenikk etisk problematisk, men noen former er verre enn andre. For eksempel er tvangssterilisering verre enn Grahams sædbank, som var et frivillig tilbud til par som var villige til å betale, sier Magelssen.

Katastrofe

Leandra Ramm fortalte om sin bakgrunn med foreldre som i sju år prøvde å få barn før de oppdaget at faren var infertil. Løsningen ble sædbanken Repository for Germinal Choice – på folkemunne kjent som «Nobelpris-sædbanken» ­eller «genifabrikken». Ramm er derfor et resultat av et av de mest omstridte menneskelige ingeniørprosjektene i moderne amerikansk historie

Grunnleggeren Graham fryktet det ville utløse en «genetisk katastrofe» og intelligensmessig degenerasjon at mange av de smarteste folkene i sin generasjon ikke fikk barn. Selv om sædbanken ikke lykkes med å samle arvemateriale fra Nobel-prisvinn­ere og sædbanken ble nedlagt like før årtusenskiftet, resulterte virksomheten i 217 fødsler.

Innsnevring

Morten Magelssen­ understreker at selv om gener er viktige og intelligens i stor grad er bestemt av genene, bestemmer ikke genene vår vei i livet.

– Vi har nå mulighet til å plukke­ de «riktige» kjønnscell­ene for å designe barnet med høy IQ og de «riktige» egenskapene. Det kan lede til en innsnevring av menneskelivet og troen på hva individet kan utrette. Men vår skjebne er ikke forseglet av ­genene. I et samfunn som verd-setter forskjellige egenskaper kan vi utfylle hverandre, spille hverandre gode, sier Magelssen.

Naivt syn

Han mener også å se at Grahams sædbank bygget på et «noe naivt syn på intelligens» og spør om evner, samfunnsnytte og lykke kan knyttes til høy IQ.

– Andre ting kan være vel så viktige. Vi mennesker utfyller­ hverandre. Jeg tror ikke det er mangel på folk med høy IQ i Norge, men derimot en mangel på anerkjennelse for visse yrker og menneskene som fyller dem. Det er ikke nødvendigvis prestisjetunge jobber som krever den aller høyeste IQ-en, som holder samfunnet oppe. Ikke minst nå under koronakrisen er det blitt tydelig at vi er avhengig av de som fyller samfunnskritiske funksjoner, som renovasjon og transport. Jeg skulle ønske anerkjennelsen kunne fordeles litt jevnere, sier Magelssen.

LES OGSÅ:

• Sæddonorer kan få store barneflokker

• Tidligere KrF-topp Mona Høvset venter barn med kona

---

Eugenikk

• Eugenikken var en lære om å forbedre den menneskelige befolkningers biologiske kvalitet.
• Dette skulle gjøres gjennom å regulere reproduksjonen.
• I første rekke ønsket man å sørge for at mennesker med antatt verdifulle arvelige egenskaper skulle få flere barn enn mennesker med antatt mindreverdige arvelige egenskaper.

---