«Filosofiens rockestjerne» gjester Norge

Den slovenske filosofen og provokatøren Slavoj Žižek er i Bergen denne helgen i forbindelse med Holbergdebatten. Žižek er seniorforsker ved filosofisk institutt ved Universitetet i Ljubljana, og omtales gjerne som en «filosofisk rockestjerne». Utover sin stadige dragning mot kommunismen, som er temaet for Holbergdebatten denne lørdagen, kombinerer han marxisme og teologi i sitt filosofiske virke.

Selv har han kalt seg kristen ateist.

Korsets gåte

– Selv om Žižek er flasket opp i et ateistisk østblokkland under kommunismen, bidrar Hegel til at Žižek vil ta kristendommen på et større alvor, sier Ole Jakob Løland, postdoktor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Hva kan du si om Žižeks forhold til kristendommen?

– For ham er guddommen som en overnaturlig kraft som på mirakuløst vis kan gripe inn i menneskers liv, stein død. Den har alltid vært stein død. Žižek mener likevel at kristendommen gir forestillinger, gåter og problemer som er verdifulle for et menneske som skal bli ateist. Han mener at en sann form for ateisme må gå gjennom en erfaring med kristendommen.

Løland trekker frem Žižeks befatning med det han kaller korsets gåte. Han mener Jesu korsfestelse er et spesielt historisk øyeblikk for mennesket, der Jesus blir et eksempel på hvordan menneskene blir fremmedgjort for verden. For å forstå kristendommen, må man forstå hva som døde på korset. Der dør både Gud og forestillingen om Gud, ifølge den slovenske filosofen.

– Alle forestillinger som gir mening til lidelsen, enten det er Jesu eller Jobs, knuses og dør for mennesket gjennom korshendelsen. Ifølge Žižek er det eneste som gjenoppstår den tredje dagen et kollektiv som forstår at de må gjøre jobben selv, det finnes ingen overnaturlige hendelser eller Gud som griper inn.

Universelt

For Žižek er Jobs bok verdenshistoriens første form for ideologikritikk, og i Job ser ham et sterkt opprør mot de ideene som rettferdiggjør at verden ser ut som den gjør, forteller Løland. Den hardt prøvede Job er ikke den eneste bibelske skikkelsen den slovenske filosofen har fattet interesse for.

– I Žižeks tolkning er Paulus universalismens grunnlegger. Hans sitat om at her er ikke mann eller kvinne, herre eller slave, her er alle ett, leser Žižek som en foregripelse på de mange universalistiske ideene som siden har preget samfunnet, sier Løland.

Marika Rose, seniorforeleser i filosofisk teologi ved Universitetet i Winchester, har god kjennskap til Slavoj Žižek. Hun forteller at han har brukt eksempler fra kristen teologi gjennom det meste av sitt arbeid, og knyttet det til sine marxistiske tanker.

Rose mener Žižek anser kristendommen som viktig fordi den muliggjør ideen om universalisme, noe han ser som en sentral del av den europeiske arven så vel som av marxismen.

– Dette synes jeg er svært problematisk fordi Žižek føyer seg inn i den lange rekken av europeiske tenkere som ser på kristendommen – og derfor også Europa – som overlegen andre religioner og andre deler av verden på en måte som er dypt innviklet i den lange historien med europeiske rasisme og hvitt herredømme, skriver hun i en e-post.

– Han mener mennesker får glede av å tro at «noe eller noen der ut» garanterer for meningen med livet, men så lenge vi tror på Gud, kan vi ikke fullstendig ta ansvar for våre handlinger. Denne påstanden plasserer ham i umiddelbar nærhet til Gud-er-død-teologien som dukket opp i starten av 1960-årene, forteller Rose.

For Žižek er en forståelse av kristendommen ikke bare en vei til å bli bedre marxister, men også en måte å få slutt på kapitalismen på, ifølge den britiske seniorforeleseren. Žižek mener vi trenger å omorganisere måten våre ønsker er strukturert på, og tror kristendommen kan hjelpe oss med å forstå hvordan man kan gjøre det ettersom det er den eneste religionen som har handlet om Guds død.

LES MER: Hans Fredrik Dahl er kulturradikaleren som ble katolikk. Nå utgir han en samling av ­brorens tekster, munken som var med å lede ham til troen

LES OGSÅ: Filosofen Giorgio Agamben tar i bruk teologiens språk for å analysere det moderne samfunnet

---

Holbergdebatten

• Holbergdebatten avholdes lørdag 7. desember i Universitetsaulaen i Bergen.
• Har siden 2016 vært en årlig debatt som markerer Ludvig Holbergs opplysningstanke og prøver å finne svar på sentrale samfunnsspørsmål. Tidligere har Julian Assang og Achille Mbembe gjestet debatten.
• Årets gjest er den slovenske filosofen Slavoj Žižek, som skal holde foredraget «Hvorfor jeg fortsatt er kommunist», før han så blir intervjuet av økonomen Tyler Cowen.
• Debatten er et årlig arrangement i regi av Holbergprisen, en internasjonal pris for fremragende forskning innen humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi.
• Kilde: Holbergprisen / Universitetet i Bergen.

---

---

Slavoj Žižek

• Slovensk filosof og sosiolog født 21. mars 1949.
• Seniorforsker ved filosofiske institutt ved Universitetet i Ljubljana og internasjonal direktør ved Birkbeck Institute, et institutt tilknyttet Universitetet i London.
• Han skrevet en rekke bøker og engasjert seg for emner innen filosofi, teologi, politikk og psykoanalyse.
• «Filosofiens rockestjerne» stilte til valg i Slovenia i 1990, men fikk ikke plass i presidentskapet.
• Kilde: Store norske leksikon.

---