Advarer mot feil i lærebøker

«Feil og forvirring om kristen tro i læremidlene» er undertittelen på boka Lurt av læreboken?. Forfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet en rekke bøker om forholdet mellom fornuft, tro og vitenskap. Sammen med Ole Petter Erlandsen og Torgeir Landro stiller han seg i den nye boka kritisk til det lærebøkene sier om kirke og kristendom – og påviser flere eksempler på direkte feil og en rekke unnlatelser. Verst er det i lærebøker for grunnskolen.

LES OGSÅ: Studenter må «avlæres» – spesielt prekært når det kommer til kristendommen

Sviktende kunnskap

Davidsen viser blant annet til det samfunnsfagboka Gaia for 6. klasse forteller om hva kristningen betydde for folk flest.

– Elevene får se at den nye troen bygget på tvang om gudstjeneste og dåp, og merkelige forbud om mat og begravelser. Her sies ikke noe om at man fikk lovfestede fridager, eller at dette for mange kunne handle om glede, håp, trøst, tilgivelse, fred, frihet og andre positive sider, skriver Davidsen.

Forfatteren understreker at han ikke tror det dreier seg om religionskritikk, ideologisk kamp eller konspirasjoner, men om sviktende kunnskapsnivå. Boka peker også på at kristne og kirken har gjort mye galt.

LES OGSÅ: Avviser at islamsk historie blir romantisert og kristen europeisk historie blir svartmalt

Historietyveri

Selv om ingen lærebøker bare er negative om kristningen, er det vanskelig å finne lærebøker som forteller at én av grunnene til at kristen tro gikk så raskt frem i Romerriket, var at den ga et bedre liv på jorden, påpeker forfatteren.

– I bøker som brukes i skolen i dag, formidles ofte kristningen slik at man får inntrykk av at vi like gjerne kunne vært den foruten, skriver Ole Petter Erlandsen i kapitlet «Hvem stjal historien vår?».

Han lister opp det han mener kristningen ga oss: Et skriftspråk og et statsapparat, minimumsrettigheter for slaver og leilendinger, begynnelsen på slutten for å sette ut spedbarn i skogen, et sosialt sikkerhetsnett for de fattige og en slutt på menneskeofringer blant annet.

Landsloven

Da Magnus Lagabøtes landslov ble innført i 1274-76, hadde tanken om at vi alle er skapt i Guds bilde for alvor begynt å forme oss. Universitetet i Oslo omtaler landsloven på sin nettside norgeshistorien.no. Der står det at «inspirasjonen for disse nye måtene å tenke på kom fra lærd teologi og juss, utviklet ved de nye universitetene i Europa.»

Eksempler på feilaktige framstillinger i læreverkene er listet opp av Davidsen. De forteller om krav om helgedagsfri og gudstjeneste, samt hvilke bøter man måtte betale om påbudet ble brutt. Det nevnes sjelden at vi for første gang i historien fikk bestemmelser som ga alle arbeidstakere – selv slaver – rett til fri på søndag og i de store høytidene. Læreverkene vektlegger at kirken ble mektig som følge av tiende og gaver. At noen for første gang organiserte et vern for de fattige, blir mindre vektlagt. I Norge gikk 25 prosent av kirkens inntekt til fattige. Dåp av barn framstilles som tvang til dåp. Det nevnes i liten grad at loven om dåp av alle barn satte en standard som innebar alle barns rett til å vokse opp.

LES OGSÅ: Har analysert ni lærebøker: – Beskriver tolerante arabiske erobrere og voldelige europeere

Frykter kupp

De neste årene kommer en rekke tusenårsmarkeringer på veien mot nasjonaljubileet i 2030.

– Hva frykter og håper du?

– Jeg frykter at deler av feiringen kan bli kuppet av grupper med ekstreme holdninger. Jeg håper på fortellinger om de mange, gode verdier kristningen ga over tid. Her er det mye jeg skulle ønske det ble lagt mer vekt på i lærebøkene. Ikke bare som motstykke til en mørk middelalder, men som noe vi har fått inn «med morsmelken». Likeverdstanken er for eksempel ikke en nyskapning fra opplysningstiden, men har røtter tilbake til et religiøst begrunnet verdigrunnlag, sier Davidsen.

– Er det mulig å finne læreverk som påpeker kristendommens positive bidrag?

– På videregående er det ganske mye bra. For eksempel gjør verket Historie og filosofi 1 & 2 stort sett en veldig bra jobb, svarer Davidsen.

Utfordringen oppstår når historien deles i perioder med særlige trekk.

– Da blir det vanskelig å ikke tegne middelalderen mørkere enn den var. Det passer inn i den store fortelling om at veien fra middelalderens mørke til det lyse og moderne samfunn, skyldes at kirken har fått mindre makt, sier Davidsen.

LES OGSÅ: Ny læreplan åpner for at lærere kan velge bort jødedommen

Flat jord

For mange er det fortsatt en sentral sannhet at kirka i middelalderen bekjempet vitenskap og mente at jorda var flat, hevder Davidsen. En utbredt myte vil dessuten ha det til at det var opplysningstida som reddet oss ut av også den villfarelsen.

– Du har påpekt dette før. Ser du noen utvikling?

– Mytene synes å være spikret i mange sammenhenger, svarer Davidsen.

Ikke bare i læreverk, men også i TV-serier og populærkulturen generelt ser han at mytene er ved godt liv.

– På videregående skole er det slutt på å spre fortellingen om at folk flest i middelalderen mente jorda var flat. Men i grunnskolen lever fortsatt myten, sier Davidsen.

I et sluttkapitel intervjuer Davidsen selv lærebokforfatteren Tommy Moum som medgir at Davidsen har funnet «mange pinlige blemmer og misvisende påstander». Moum gir ham også rett i at lærebøker fortjener kritikk for å ikke se ting i den store sammenhengen, men sender kritikken tilbake: «Enkelte steder synes jeg du delvis gjør deg skyldig i det samme.»

Også Moum tror noe av de misvisende framstillingene kan skyldes ønsket om å forenkle stoffet, men han er ikke enig i at lærebøkene generelt sett har en bevisst negativ tendens.

– Det ville bli like feil om bildet av kirkens og kristendommens historie ikke også gjenspeilet de mørke sidene, sier Moum.

---

Bjørn Are Davidsen

• Bjørn Are Davidsen (60) er sivilingeniør og skribent tilknyttet tankesmien Skaperkraft.
• Aktuell med boka Lurt av læreboken? Feil og forvirring om kristen tro i læremidlene (Veritas)
• Andre av hans senere bøker:
• Gud - mer enn feelgood? om fornuft, vitenskap og tro (2015)
• Evolusjon eller kristen tro? Ja takk, begge deler. (2016)
• Svar på tiltale – Nye ateister - gamle anklager - gode grunner for tro (2018)

---