– Vi er for eurosentriske

– Problemet er mer at man ikke tar tak i det ikke-europeiske med arbeidshansker en gang, sier Dag Herbjørnsrud.

Han er idéhistoriker, forfatter og tidligere redaktør i ukeavisen Ny Tid. Nå kommenterer han kritikken mot lærebøkene i historiefaget som Vårt Land omtalte i går. Utgangspunktet er en masteroppgave fra Universitetet i Bergen som hevder at kristne europeere i middelalderen fremstilles som voldelige overgripere, mens den islamske verden fremstilles som tolerant, og ikke behandles med et tilsvarende kritisk blikk.

Men Herbjørnsrud er helt uenig i at den islamske verden behandles med silkehansker.

LES OGSÅ: – Lærebøker romantiserer den islamske verden

Eurosentrisk

– Generelt er det en eurosentrisk utvelgelse fra verdenshistorien og en orientalistisk, tendensiøs gjengivelse av verden utenfor Europa/USA. Skolebøkene synes dog å ha blitt mer balanserte de senere år, mens det er blitt mer eurosentrisme på universitetene: Idéhistorie som eget fag er nedlagt, nå kan man kun ta master som del av «europeisk kulturhistorie», sier han.

Den nevnte masteroppgaven er skrevet av Kristoffer Tyssøy Høisæther. Da den ble omtalt i Dag og Tid, kommenterte professor Gjert Vestrheim, som hadde lest oppgaven, at den var «klart skrevet og godt argumentert».

Herbjørnsrud sier derimot dette:

– Jeg stiller meg undrende til at dette kan være en veiledet oppgave ved et norsk universitet. Mesteparten av de hundre sidene er et referat fra en rekke skolebøker, men ingen kildebasert drøfting av de faktiske, historiske forhold. Det mangler begrepsapparat og definisjoner.

Nyanserte

Han mener Høisæther gjennom oppgaven ikke har grunnlag for å konkludere slik han har gjort i mediene.

– Det er svært problematisk når han som kilde viser til Bat Ye’or og min tidligere kollega Halvor Tjønns bok om Muhammed. Og generelt ble jeg positivt overrasket over skolebøkenes nyanser i de historiske fremstillingene, i det minste sammenlignet med denne masteroppgaven, sier Herbjørnsrud.

– Hva vil du gi ham rett i?

– At temaet er interessant. Men da må man gjøre det skikkelig, uten en åpenbar ideologisk agenda. Som han selv skriver: «Det store problemet med å nå en konklusjon om hvordan den islamske verden i middelalderen blir fremstilt, er at boken er så knapp i sin omtale av nettopp dette temaet.»

Korstog

I oppgaven argumenterer Høisæther for at det er en dobbeltstandard i måten middelalderhistorien om Europa og den islamske verden fortelles på. Han mener det er ulike fortellingstradisjoner som gjør seg gjeldende, at den islamske verden fremstilles mer romantisk, mens det fremheves langt mer av problematiske historiske hendelser, kritikk og fordømmelse når det gjelder vestlig historie.

I Vårt Land i går sa han at dette blant annet hadde sammenheng med orientalismedebatten, som hadde medført at historien ble behandlet ulikt.

Herbjørnsrud ser annerledes på saken:

– Høisæther forholder seg ikke til at historien faktisk ikke var den samme overalt. Man kan ikke finne opp overgrep hos muslimer for å veie opp for europeiske staters erobring av Amerika. Arabere dro ikke på korstog til London, påpeker han.

LES OGSÅ: Studenter må avlæres forestillinger om den kristne, latinske middelalderhistorien

Vekk fra verden

Som sakprosaforfatter har Herbjørnsrud blant annet gitt ut boken Blanke Løgner, skitne sannheter. Han mener her å ha påvist den motsatte tendensen av hva Høisæther beskriver når det gjelder ex.phil-pensumet: Snarere har det skjedd en dreining mot Europa og «vekk fra resten av verden» på universitetsnivå. I følge Herbjørnsrud begynte dette på 1980-tallet. Noe forklares med en dominerende interesse blant 68-erne for Marx og Hegel. Men det handler også om økonomiske føringer, mener han, og viser til at EU og Forskningsrådet gir store midler til de som forsker på Europa.

– Dermed må Menighetsfakultetet og det private Institutt for filologi ta over undervisningen av viktige språk som klassisk arabisk, sanskrit og sumerisk.

– Førsteamanuensis i idéhistorie, Line Cecilie Engh, sier hun og kollegene «må avlære» studentene en del forestillinger om den mørke kristne middelalderen. Du er selv idéhistoriker. Hva måtte du «avlæres» da du begynte å studere?

- Vel, det jeg gjør nå, er å måtte avlære de eurosentriske studentene som kommer ut fra Enghs institutt, sier Herbjørnsrud som er intitiativager til det private Senter for global og komparativ idéhistorie.

– Slike undersøkelser som Høisæthers: Er de tjenelige, eller blir de til vann på mølla for krefter som vil snakke om en sivilisasjonskamp?

– Allerede 29. januar ga Putins nettsted Sputnik stor plass til Høisæthers oppgave og Resetts omtale av den. Så alt slikt passer godt inn i vår tid, avslutter Dag Herbjørnsrud.

LES OGSÅ: – Den mørke middelalder springer ut av reformasjonsdebatten

– Historieløst

Høisæther varsler at han vil komme med et mer inngående skriftlig tilsvar til Herbjørnsrud senere denne uken.

I denne omgang sier han dette til kritikken:

– Herbjørnsrud angriper konklusjonen i oppgaven uten å ta fatt i argumentene mine, som viser til mange utsagn og sitater i lærebøkene. Han viser også en fantastisk historieløshet, når han hevder at man ikke kan «finne opp overgrep hos muslimer for å veie opp for europeiske staters erobring». Han overser hele historiecorpuset. Jeg kunne gitt ham en lang liste av offentlige kriger som ble ført av arabiske og tyrkiske hærer mot europeerne.