– Lærebøker romantiserer den islamske verden

– Jeg fant en dobbeltstandard i måten man omtaler islamsk middelalder og europeisk middelalder på, sier Kristoffer Tyssøy Høisæther til Vårt Land.

Han leverte i fjor en masteravhandling i historie ved universitetet i Bergen. Der analyserer han hvordan middelalderen fremstilles i ni lærebøker som benyttes i grunnskolen og videregående skole etter Kunnskapsløftet.

«Etter å ha lest gjennom lærebøkene kan det virke som vestlig historie er åpen for fremheving av problematiske historiske hendelser, kritikk og fordømmelse, men slike fremhevinger av problematiske hendelser, kritikk og fordømmelse ikke opptrer i den delen av boken som omhandler den islamske verdens historie,» hevder han i konklusjonen.

– Vepsebol

– Hva overrasket deg?

– Funnene. At det var sånn. Og at det ikke er noen debatt om det. Har man ikke ansatte på universitetene, som har doktorgrad i lærebokanalyse som kunne gått inn i det? Det virker som at man forsøker å unngå konfliktene rundt dette. Selv føler jeg at jeg har stukket hodet langt inn i vepsebolet, og opplevde motstand fra enkelte professorer. Det gjaldt måten jeg konkluderer og setter ting på spissen. Men aldri mot selve argumentene, sier Høisæther.

I avhandlingen undersøker han hvordan de ulike læreverkene beskriver den islamske verdens og Europas middelalderhistorie. Han drøfter deretter fremstillingene som gis.

LES OGSÅ: «Saladin brukes av de som vil pynte en agenda»

Intolerant?

Ifølge bergenseren maler lærebøkene «et bilde av et religiøst intolerant Europa med forfølgelser av annerledestroende, mens situasjonen i den islamske verden fremstilles som dens rake motsetning med religiøs pluralisme, toleranse og samarbeid».

Han underbygger dette med hvordan bøkene behandler tema som beleiringen av Jerusalem, av kalifatet i Cordoba, samt hvilken behandling religiøse minoriteter fikk av de islamske erobrerne. Men også hva som utelates.

Høisæther mener det påfallende ulikheter i hvilke typer hendelser forfatterne fokuserer på, samt ordbruk. Mens kapitlene om Europa beskriver 25 tilfeller av ekstrem blodsutgytelser, som massakrer, massehenrettelser, folkemord etc., forekommer ikke slike ord i delkapitlene om den islamske verden. «Kristne europeere» plasseres i en «overgriperrolle», mens «ofrene nesten alltid er muslimer, jøder, eller kjettere», konkluderer han.

Modernitetskritikk

– Kan ikke ulikhetene forklares med at omfanget er langt mindre når det gjelder ikke-vestlige historien?

– Summerer du opp hvor mange sider som brukes, omtales den europeiske middelalderhistorien fire ganger så mye. Men så har du også et verk som Tidslinjer, der det nesten er et 1:1-forhold. Der er tendensen utvetydig: Når de arabiske eller tyrkiske erobringene omtales, mangler den typen malerisk ordbruk som er brukt når det gjelder vestlig historie.

Høisæther mener ulike fortellingstradisjoner kommer til syne i læreverkene: En nyere fortellertradisjon, som springer ut av modernitetskritikk, preger materialet. Men fortellingen om den islamske verden er langt mer romantiserende, hevder han.

Orientalisme

– Hva mener du dette handler om?

– Det er mange faktorer. På den ene side bunner det i orientalismedebatten, som ble anført av Edward Saïd. Den skapte en situasjon der man ble livredd for å komme med visse typer kritikk mot ikke-vestlig historie, mens vestlig historie ikke fikk samme behandling. Mange av lærebokforfatterne har også politisk tilhørighet til venstresiden, som historisk har tradisjon for å være kritisk mot vesten, og kanskje spesielt det som gjelder kristendommen, som jo er en viktig del av middelalderhistorien.

I avhandlingen peker han på at tre av læreverkene oppgir Amin Maaloufs bok Korstogene sett fra arabiske side som kilde. Denne ble oversatt til norsk i 1998, gjennom Pax forlag. Høisæther mener fremstillingene av vesten om «overgriper» og den islamske verden som «offer» i stor grad hviler på denne kilden.

LES OGSÅ: – Den mørke middelalder springer ut av reformasjonsdebatten

Konspirasjoner

Underveis i arbeidet fikk Høisæther selv kritikk for å ha oppgitt forskerne Bernard Lewis og Bat Ye'or som kilder. Dette er forskere som er svært omstridte, og som har vært brukt av den radikale høyresiden til å underbygge konspirasjonsteorier. Oppgaven ble først omtalt av den innvandringskritiske nettavisen Resett tidligere i februar, siden i Dag og Tid.

– Ser du problemet med å sette disse to størrelsene – den islamske verden og vesten – opp mot hverandre?

– Hva tenker du på?

– Det finnes de som bruker dette til å snakke om en sivilisasjonskamp?

– Vel, jeg er ikke ute etter islam. Poenget er at jeg mener det ikke er riktig at fremstillingene er forskjellige, fordi man skjønnmaler deler av historien, eller unnlater å snakke om historiske fakta som i seg er ukontroversielle. Det er heller ikke jeg som skaper dette skillet. Det er lærebøkene som gjør det, sier Høisæther, og viser til kapittelinndelingene i læreverkene. Alle unntatt ett har egne middelalderkapitler. Delkapitlene bærer titler som «Islam – en ny verdensreligion», «Den islamske verden» eller «Den arabiske verden».

LES OGSÅ: – Jeg har alltid avfeid Schopenhauer som en tullebukk. Men er han det?

– Polariserende

– Hva mente sensor?

– Internsensor var relativt nøytral, den eksterne var kritisk til noe av kildeutvalget. Jeg fikk også noe kritikk av det metodiske, som jeg er enig i, samt bastantheten i måten jeg konkluderte på. Måten jeg har skrevet dette på, er jo polariserende. Men jeg mener det er viktig å være tydelig. For fortellingene er blitt så ensporete, at den debatten må vi ta.

– Hvorfor er det viktig?

– Fordi dette har en effekt på hvordan elevene tolker virkeligheten rundt seg, og hvilke innstillinger og holdninger de har til egen og andre kulturer.