Hun var den læstadianske vekkelsens jordmor

«Om Maria kunne, så kan jeg, slik har læstadianske kvinner kunnet tenke, og slik har de handlet.» Det skriver Lilly-Anne Østtveit Elgvin om kvinnen som var jordmor for den læstadianske vekkelsen.

Altartavla i Karesuando kyrka viser Læstadius (t.v.) sammen med Maria og hans etterfølger Johan Raattamaa.
Altartavla i Karesuando kyrka viser Læstadius (t.v.) sammen med Maria og hans etterfølger Johan Raattamaa.
Altertavle: Det finnes ingen bilder av Milla ­Clementsdotter. I Jukkasjärvi kyrka er hun med i Bror Hjorths altertavle. På triptykonets begge sider av Kristus er det scener fra Læstadius liv.
Altertavle: Det finnes ingen bilder av Milla ­Clementsdotter. I Jukkasjärvi kyrka er hun med i Bror Hjorths altertavle. På triptykonets begge sider av Kristus er det scener fra Læstadius liv.
Midnattssol: I Åsele Lappmark møtte Læstadius samekvinnen Milla eller Maria, som på altartavlens høyre side får midnattssola som glorie.
Midnattssol: I Åsele Lappmark møtte Læstadius samekvinnen Milla eller Maria, som på altartavlens høyre side får midnattssola som glorie.
Arne Guttormsen journalist
Publisert Sist oppdatert

I dag er læstadianere i nyhetene fordi de ikke vil vite av kvinnelige prester. Kvinner aldri har vært aktuelle som prester eller predikanter i den læstadianske vekkelsen. Likevel har de spilt en sentral rolle. Kvinner har vært og er sjelesørgere og skriftemødre for menn så vel som for kvinner i læstadianske menigheter.

Jordmor

– Milla Clementsdotter, født i Sverige 1812, er kjent som «Lappmarkens Maria». Hun ses som en fødselshjelper eller jordmor for den levende tro som Læstadius etter eget utsagn hadde fra han møtte henne, sier Læstadius-eksperten Lilly-Anne Østtveit Elgvin.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

læstadianere kultur