‘Skolen må styrke den menneskelige tilstedeværelsen’

– Mennesket er ikke bare et produkt av arv og miljø, men også noe som selv er produserende. Vi har sider som er ikke-målbare, hellige, eller åndelige, om du vil. Dette kan være et antroposofisk, eller humanistisk, bidrag til debatten om hva et menneske er, sier høyskolelektor ved Steinerhøyskolen i Oslo, Frode Barkved.

«Hvordan vet du at du er et menneske?», er overskriften på Steineruka, som pågår nå. Spørsmålet er utløst av den teknologiske revolusjonen, og ikke minst fremveksten av kunstig intelligens. For kan en kunstig hjerne noen gang bli som vår?

Mentale tidsreiser

Steineruka har hentet inn bidragsytere fra flere ulike felt – også uten tilknytning til antroposofien – for å belyse temaet. En av dem er nevropsykolog Ylva Østby.

– Utviklingen av kunstig intelligens tvinger oss til å spørre hva det vil si å være et menneske, sier hun.

Mye av kunstig intelligens-forskningen handler om å lage modeller for å forstå hvordan hjernen fungerer. Hjernen vår sammenlignes gjerne med en datamaskin, bare at tall erstattes med nerveceller.

Den menneskelige hukommelsen, som Østby har spesialisert seg på, er likevel ingen perfekt én-til-én-mekanisme. Den inneholder glemsel, feil og blindspor.

– I stedet for eksakte kopier av fortiden, består hukommelsen av rekonstruksjoner. Det er nyttig, for det gjør det mulig for oss å få glimt av fortiden, uten å måtte lagre alt. Hjernen sparer ressurser, forklarer Østby.

Bevisstheten beveger seg ikke bare bakover i tid, men også fremover. Vi bruker detaljene fra minnet til å forestille oss fremtiden. Basert på følelser og erfaringer, kan vi ta beslutninger og styre vår egen adferd.

– En intelligens som ikke fungerer på denne måten, er ikke menneskelig. Kan den i det hele kalles bevisst? Og hvis ikke – hva så? Vi vet ikke i dag hvilke konsekvenser kunstig intelligens vil ha for oss, sier hun.

Hjerneforming

En vesentlig del av programmet på Steineruka retter seg mot hva digitaliseringen innebærer for den oppvoksende generasjonen. Her handler det ikke bare om hva som skiller menneske fra maskin, men også hva maskinene kan gjøre med oss og med hjernen vår.

Østby peker på at hjernen er i sterk utvikling i barne- og ungdomsårene.

– Vi formes i samspill med omgivelsene våre. Særlig i unge år utvikler vi mange nye forbindelser mellom hjernecellene, flere enn i behøver som voksne, forteller hun.

De forbindelsene som ikke blir brukt, lukes vekk, mens de som er i bruk, styrkes.

– På den måten er erfaringene våre med på å forme hjernen i tidlige år. Det skjer gjennom skriftspråk, musikk og mye annet. Vi vet ikke i dag om smarttelefonen påvirker hjernen på samme måte, men om de gjør det, er det jo heller ikke gitt at det er mer farlig enn noe annet.

LES OGSÅ: Nå kommer robotene. Bør vi være redde?

Mentalt overladet

En av dem som uansett er bekymret for teknologiens virkning på unge hjerner, er overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Stein Førde.

– Det aller viktigste for mestringsfølelse og utviklingen av et positivt selvbilde, er kontakten med andre mennesker. Når teknologi erstatter menneskelig samvær i og utenfor skolen, mister barnet ressurser som er avgjørende for å utvikle frihet, samvittighet og moral. Teknologien har jo ingen menneskelig moral, sier han.

Han mener all teknologien, kombinert med utstrakt bruk av testing og selvevaluering i skolen, gjør barna ukonsentrerte – og i verste fall syke.

– Ungdata-undersøkelser viser at barn og unge er blitt mer føyelige, men også mer nervøse. Det skjer en splittelse: De liker seg på skolen, men har det samtidig vondt og er slitne.

Førde jobber ved Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus ved Oslo Universitetssykehus. Avdelingen hans får inn barn som er utmattet, har kramper og smerter, men legene kan ikke finne noe i kroppen som kan forklare de alvorlige symptomene.

– Skolen må gi barna noe annet. Den menneskelige tilstedeværelsen, forbindelsen til læreren – det kroppslige og det sanselige – må styrkes. Også Steinerskolen har noe å gå på her.

LES OGSÅ: Robotene skal bli gode og få «menneskerettigheter»

Eksistensielt forbundet

Frode Barkved har 20 år som pedagog i Steinerskolen bak seg. Han opplever at Steiner-bevegelsen med årene er blitt mer åpen for teknologi.

– Mitt inntrykk er at skolene har et langt mer realistisk syn på at dette er en virkelighet som er kommet for å bli. Samtidig er man opptatt av hvordan teknologien kan brukes på en kreativ måte.

Steinerskolens læreplan gir skolene fritak for bruk av digitale verktøy og IKT opp til 7. klasse

Barkved er ikke bekymret for at barna skal «havne bakpå» dersom skolen venter.

– Barn ser ut til å gripe dette raskt når de først begynner. Mange av de som jobber i teknologifeltet, som Apple-grunnleggeren Steve Jobs, har holdt igjen for egne barn.

Barkved har merket seg forskning som blant annet leketøysprodusenten Lego har gjort på forholdet mellom barn og robot. Noen studier hevder at læreren kan erstattes av en robot. Roboten kan til og med være et bedre alternativ.

– Jeg kom til å tenke på noe Jens Bjørneboe en gang sa. Han mintes en lærer som gjorde inntrykk på ham fordi han hadde vært «eksistensielt forbundet med det å være lærer». Gode pedagoger vil til syvende og sist vektlegge den menneskelige relasjonen aller mest.

LES OGSÅ: Når mennesket leker Gud