– Hva vil du med musikken din?
– Drømmen er å vekke en følelse hos den som hører på, eller å gi en helt ny opplevelse. Blokkfløyte er jo et litt sært instrument, så jeg vil jo vise frem hvor flott jeg synes det er. Jeg spiller både veldig ny musikk og veldig gammel musikk, og det er viktig for meg å vise at blokkfløyte ikke bare hører hjemme i barokken. At folk kan kjenne at det berører meg, selv om musikken kan være 300 år gammel.
– Blokkfløyte er et utskjelt instrument, grunnet torturpreget musikkundervisning i skolen. Hvordan er det å være profesjonell blokkfløytist?
– Det dårlige ryktet har ikke vært noen fordel for oss som har blitt profesjonelle musikere. Du kan få kjøpt en grei blokkfløyte til 100 kroner, men det tar lang tid før det begynner å høres bra ut – tonen er veldig stygg i begynnelsen. Da er er det enklere å spille fint på en ukulele eller xylofon. Jeg spiller mange skolekonserter hvert år, da viser vi at blokkfløyte ikke er et amatørinstrument, men at man faktisk kan jobbe som profesjonell blokkfløytist.
– Hvorfor ville du vie livet ditt til det?
– Da jeg var 15 dro jeg på master class med en av verdens fremste blokkfløytister, Dan Laurin. Da gikk det liksom opp et lys for meg om at «dette skal jeg jobbe med». Måten han forklarte og formidlet musikken på åpnet nye verdener. Jeg ble mer oppmerksom på alle de forskjellige aspektene i musikken, historien rundt verkene, ulike måter å spille musikken på, og klangene instrumentet kan skape. Jeg tror det var noe med hans klangverden som åpnet seg for meg som gjorde at jeg tenkte at «dette vil jeg lære alt om». Jeg ble ekstremt inspirert.
LES OGSÅ: 'Midtlivsevalueringen' med John Erik Kaada
– Du har i regi av Rikskonsertene reist både i India og Kina og spilt konserter. Hvordan var det?
– I Kina var mange av skolebarna allerede kjent med den klassiske musikken. De behandlet oss som popstjerner, så det ble mye autografskriving. I India har de også en enorm respekt for musikere. Der syntes de det var rart at vi var så unge, for mange av musikerne som reiser rundt i India og spiller har holdt på i 40 år. De syntes også at vi spilte litt korte konserter, der er det jo vanlig med flere timer lange såkalte raga-konserter. Et sted ville de absolutt at vi skulle spille «My heart will go on» fra Titanic som ekstranummer. Ingen av oss musikerne hadde spilt den før, men vi tok det på sparket og spilte den for 1.200 indiske barn. Det var en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme!
– Du er aktiv på sosiale medier. Hvordan er det å kombinere noe så gammelt som blokkfløyte og barokkmusikk med Instagram?
– For meg er det ikke «noe gammelt» over blokkfløyten – det er en helt naturlig og uunnværlig del av livet mitt. I sommer fikk jeg en fløytemodell fra tidlig 1700-tall, men den er bygget nå. Det finnes mange forskjellige typer fløyter, og jeg har vel mellom 25 og 30, tror jeg. Kanskje jeg burde telle!
– Kommer det stadig flere unge blokkfløytister, eller er det en utrydningstruet art?
– Det gjør det absolutt, jeg har elever og virkelig jobber med å fremme miljøet. I Oslo er vi tre stykker som underviser i blokkfløyte. I sommer var vi på én ukes turné med mine elever og kollega Svein Egil Skotte og hans elever. Det var veldig fint å vise elevene Italia, med mat og kultur og strender. Så hadde vi konserter i helt nydelige katedraler der vi spilte både norsk og italiensk musikk. Mange av elevene fikk minner for livet.
– Dere spiller i mange kirker. Gjør det noe med din opplevelse av det religiøse?
– Med Bach er det et veldig religiøst aspekt over nesten all musikken hans, så da er det ekstra bra inne i kirkerommet. Det finnes én solopartita for fløyte, og å spille den i den store akustikken som man bare får i en kirke føles veldig riktig.
LES OGSÅ: – Musikken kan også være en plage