– Det handler om å mene det

– Hva vil du med musikken din?

– Det er et vidtfavnende spørsmål. Men det viktige for meg er å formidle følelsene og uttrykkene som ligger i musikken. Det handler om å mene det man spiller.

– Hvordan finner du disse 
følelsene?

– Man må først gjøre seg kjent med komponistens intensjoner, men til slutt må man skape sitt eget uttrykk. Om partituret ga all informasjon, ville jo alle framførelser vært like – det er de heldigvis ikke.

– Hva sier musikken som ikke språket sier bedre?

– Det kommer vel an på hvor godt anlagt man er verbalt, men for meg som ikke føler at jeg er det, så favner musikken over et større følelsesregister. Den stikker dypere og har flere nyanser.

– Ser du på musikken som religionserstatning?

– Det er et vanskelig spørsmål. For tida har jeg en hang-up på pianisten Radu Lupus innspilling av andresatsen til Brahms' klaversonate i f-moll. Hver gang jeg hører den blir jeg helt ukontrollert grepet av kraften. Den skaper en følelse av å gå ut av seg selv, og inn i en følelsesmessig tilstand av fred, som kanskje nærmer seg noe åndelig. Det er på samme tid ekstatisk og forsonende. Hadde alle verdens ledere hørt dette, ville det ikke være noen konflikter, tenker jeg da.

– Du har nettopp utgitt en plate med pianokonserter av Chopin og Schumann, sammen med KORK. Hvem er det som ikke kommer til å høre på musikken din, som kunne trengt den mest?

– Donald Trump, kanskje? Jeg håper plata uttrykker medmenneskelighet. Ikke fordi musikk må være medmenneskelig – den kan romme alle aspekter. Men jeg tror denne musikken er det.

– Mange som står på utsiden av den klassiske musikken har kanskje vansker med å trenge inn i den – å lytte, simpelthen. Alt man hører er liksom «klassisk», men man er like oppmerksom som med heismusikken. Hvordan kan jeg tre inn i albumet ditt, og med hvilken innstilling? Hva skal jeg høre etter?

– Jeg tror ikke du skal ha noen bestemt plan, men det er veldig viktig at man ikke bare setter det på i bakgrunnen. Ta det heller inn med øreproppene, kanskje rett før du legger deg. Bare åpne opp og la det flyte. Jeg tror vi har problemer med å slippe inn musikken i dag.

– Hvorfor det? Musikken er jo mer tilgjengelig enn noensinne med dagens strømmetjenester?

– Det handler nok om at dagene blir travlere. Musikken brukes mer i tillegg til noe annet, og ikke som et hovedmedium i seg selv. Hører du for eksempel på andresatsen i Chopin-konserten vi har spilt inn, vil du oppdage at det er svært iørefallende musikk. Det gjelder bare å la tankene og bildene flyte.

– Du sitter og spiller, og så går du kanskje hjem til familien og varmer opp fiskebollene. Hvordan er disse daglige overgangene mellom en musikalsk kanon og hverdagens trivialiteter?

– Det er jo livet det. Jeg har selv to stebarn og skal snart bli far for første gang. Musikken er et avbrekk, og så blir man revet ut i realitetene hele tiden – og det er fint. For musikken kan også være en plage. Du sitter i timevis før en stor konsert og kjenner på presset, selv om du kanskje har mer lyst til å sitte i parken og grille.