Mener nettskepsis styres av moralsk panikk

Facebook-sjefen Mark Zuckerberg måtte nylig forklare seg for det amerikanske Senatet, etter at personlig informasjon fra millioner av mennesker ble ureglementert delt med analyseselskapet Cambridge Analytica. I etterkant har Facebook-brukere over hele verden vurdert å slette kontoen sin.

Mange er også skeptiske til hvordan sosiale medier griper inn i hverdagen vår, og har den siste tiden fått en forsterket uro for hvordan skreddersydd informasjon og upålitelig nyhetsformidling på sosiale medier påvirker oss.

Annika Bergström er professor i journalistikk, medier og kommunikasjon ved Göteborgs universitet. I en artikkel på forskning.se påpeker hun at denne engstelsen for påvirkning er overdrevet.

– Det er en slags moralsk panikk som slår inn. Vi så det samme da ungdommene kastet seg over tegneseriene på 1950-tallet og da TV-en kom på 1960-tallet. Og da videoen kom på 1980-tallet, var vi engstelige for at den skulle forderve ungdommen. I Sverige hadde vi en stor debatt rundt innføringen av TV 2. Mange var redde for at to TV-kanaler ville skape forvirring i nyhetsformidlingen, forteller Bergström.

LES MER: Storebror ser deg – på Facebook

Synd i farger

Ved åpningen av NRK i 1960 fant statsminister Einar Gerhardsen det nødvendig å berolige de som trodde fjernsynet «ville gripe forstyrrende inn i familielivets rytme og vaner». «Noen er redde for at barna skal bli så opptatt av fjernsynet at de forsømmer lekselesing og lek i sol og frisk luft. Det er ingen grunn til å være redd for det», understreket Gerhardsen.

I 1971 vedtok Stortinget med 94 mot 34 stemmer å innføre fargefjernsyn, som en prøveordning. Kritikere, særlig fra Senterpartiet og Venstre, pekte på at TV-bildene ville bli så virkelighetsnære at det ville bli mer umoralsk. Saksordfører Einar Førde, som senere ble NRK-sjef, karakteriserte motstanden med ironi: «Me får får finna oss i at synda hev kome til verda, men vi vil ikkje ha ho i fargar».

Ny virkelighet

I ettertid registrerer professor Bergström at vi har greid oss ganske bra gjennom disse omstillingene.

– Det vi nå utsettes for på nett og sosiale medier, er en mye mer selektiv og individuelt tilpasset informasjon. Men først og fremst står vi overfor et nytt formidlingsverktøy - på godt og vondt. Nå må vi tilpasse oss den nye medievirkeligheten, sier medieforskeren.

I dag strør vi om oss med søk, delinger og likes, som fanges opp gjennom algoritmene vi etterlater oss. Disse sporene gjør at annonsører, meningsbærere og andre kan rette selektert informasjon mot hver enkelt av oss. Da havner vi i det svenskene kaller en «filterbubbla» – vi fanges opp i en boble konstruert av sporene vi etterlater på nett og i sosiale medier.

– Det oppstår en engstelse for dette, både i allmennheten og hos politikere. Det oppstår en redsel for overvåkning, og den ferske Facebook-skandalen viser hvordan slik informasjon kan fanges opp og misbrukes.

LES MER: Når det virtuelle overgår det virkelige

Større relevans

Men Annika Bergström ser også fordeler.

– Nå får vi tilbud og informasjon som kan ha større relevans for oss. Det er økt mulighet for at informasjonen er interessant for oss, fordi vi har etterlatt oss spor om hva vi er nysgjerrige på.

Hun ser en teoretisk mulighet for at vi kan bli innestengt i en filterboble.

– Men fortsatt har vi andre kontaktflater enn på nettet, og vi formes av våre venner, på og utenfor sosiale medier. Vi må selvsagt opparbeide en bevissthet rundt våre liv og aktivitet, som i stadig større grad foregår på nett, men jeg tror mange overdriver redselen for at det skal ta styringen i våre liv, sier hun.

Nye aktører

Når det gjelder nyhetsformidling, blir det en økt kamp om oppmerksomhet.

– Den kritiske, solide journalistikken må slåss med nye aktører. Nyhetsrommet som før har vært dominert av trygge og etterrettelige medier, får konkurranse fra noe som kan være én enkeltperson – med sin egen agenda. Det er selvfølgelig en virkelighet der vi må øke vår bevissthet rundt nyhetstilfanget – og hvem som står bak, sier hun.

Vurdering av troverdighet og kildekritikk foregår nå på individplan, der man tidligere hadde kritiske medieinstitusjoner som gjorde den jobben for oss.

– Da tok vi troverdigheten for gitt, det er det ingen grunn til i dag. Nå finnes det omveier for ekstreme meningsytrere som før ikke kom til orde gjennom de seriøse og kritiske medieinstansene. Nå er det viktig å dyrke frem en sunn refleks som gjør oss våkne for slik påvirkning, mener Bergström.

Skolen har et ansvar

Ansvaret om bevisstgjøring plasserer hun først og fremst i skolen.

– Men skolesystemet ligger langt bak skoleelevene i innsikt. Elevene har teknisk kunnskap om nettbruk og sosiale medier som ligger milevis foran lærernes kompetanse. Det er likevel avgjørende at de unge i dag lærer seg å stille kritiske spørsmål til det de møter av mer og mindre pålitelig nyhetsformidling – og ikke minst at man gjør en vurdering av hva man deler, og med hvem, sier hun.

I dagens medieverden samles alle mulige aktører, seriøse og mindre seriøse, på én plattform, mener Bergström.

– Det blir en samling av gode og onde krefter, journalistikk og politikk – med alt fra bilder av søte katter til ekstreme politiske ytringer. Vi lar oss alle påvirke. Når du får noe videresendt fra en du har tillit til, vil du veldig fort se på det med større interesse enn om det bare svever forbi i et uoversiktlig nyhetsbilde.

Forskeren mener at vi ikke må glemme at den nye, digitale verdenen også kan være et tilskudd til demokratiet, bare vi bruker de nye verktøyene med forstand.

– Vi har alltid måttet velge våre venner, aviser og sosiale nettverk – det skal vi fortsette med. Kanskje må vi være enda litt mer årvåkne for det vi møter på veien, sier professor Annika Bergström.

Kan miste privatlivet

Historiker Eirik Løkke jobber i tankesmien Civita, og har skrevet boken Personvern etter Snowden – privatliv i det digitale samfunn. Hans bekymring er at folk flest er litt for lite bekymret.

– Avsløringene rundt Cambridge Analytica og Facebook er en advarsel vi må ta på alvor. Det er viktig å stille de kritiske spørsmålene før vi mister privatlivet vårt og ender opp i en utvikling vi ikke klarer å snu, sier Løkke.

Hans mediehistoriske referanse er Gutenbergs oppfinnelse av trykkekunsten, som tok informasjonsmonopolet fra paven – og la grunnlag for århundrer med religionskriger og konflikter i Europa.

– Den omveltningen vi står overfor nå, vil virke sterkt inn på hvordan nyheter spres. Vi er på et nytt nivå som er farligere enn da TV-en gjorde sin inntreden. I sin ytterste konsekvens kan vi stå overfor noe som truer den offentlige samtalen – og dermed hele vårt demokrati, sier Løkke.