Kultur

Ny kunnskap gir trist bilde av vold mot eldre

65.000 hjemmeboende personer over 65 år blir utsatt for vold eller overgrep. Problemet er større i Norge enn i andre land som har forsket på feltet.

Bilde 1 av 3

I Norge har vi visst lite om forekomsten av vold og seksuelle overgrep i aldersgruppen over 65 år. Den første brede undersøkelsen på feltet er nylig lagt frem. Prosjektleder Astrid Sandmoe ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sier at vold og overgrep mot eldre mennesker er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem.

– Det er trist lesning at rundt 65.000 hjemmeboende personer over 65 år blir utsatt for vold eller overgrep. Tallene er ikke veldig overraskende, men dette er helt ny informasjon om tematikken. Det er første gang vi kan presentere tall om forekomsten av vold i denne aldersgruppen, sier Sandmoe.

Få land har undersøkt forekomsten av vold mot personer over 65 år, men det finnes tall i Irland og England, og den norske andelen voldsutsatte er større.

– Drivkraften for å endelig gjøre en så omfattende undersøkelse er først og fremst å synliggjøre problemet. Når tallene er såpass negative er det desto mer avgjørende at beslutningstakerne får resultatet på bordet, sier prosjektlederen.

Undersøkelsen peker på veldig klare sammenhenger mellom vold og nedsatt helse­tilstand både psykisk og fysisk. Ifølge Sandmoe er denne gruppen mennesker blant de som er minst i stand til å stå på barrikadene for seg selv.

LES OGSÅ: Kan temperatursensitive kameraer erstatte helsevesenets varme hender?

Voldsutsatt

– Det vil aldri oppstå et grasrotopprør fra de voldsutsatte i denne gruppen. Når ingen fagmiljøer eller organisasjoner roper høyt om problemstillingen, er det desto viktig­ere at de nye faktaene kommer på dagsorden, sier hun.

Undersøkelsen viser at de utsatte i liten grad kontakter hjelpe­apparatet, noe som er med på å gjøre vold og overgrep mot eldre til et stort og usynlig samfunnsproblem. Sandmoe mener helsevesenet må bli mer aktive i sin rolle for å avdekke vold i alle aldersgrupper. Den norske ­undersøkelsen trekker også sammenhenger mellom en voldelig barndom og graden av vold du utsettes for i høyere aldersklasser.

– Det er faktisk den første undersøkelsen som trekker linjer fra barndom til alderdom. Det viser seg at en voldelig barndom har en tendens til å vare livet ut, mener hun.

Eldrevold

Helsepersonell bør være mer offensive og våge å stille de ubehagelige spørsmål­ene om voldstematikk. Dette er innført som obligatorisk for gravide, og nå har mer enn halvparten av norske jordmødrene avdekket vold. Man fant også ut at aksepten for å bli spurt om en så nærgående problemstilling var langt større en forventet.

– Fire prosent av norske kvinner er utsatt for vold under graviditeten. Det er en altfor stor andel, men tallene er enda høyere (5–7 prosent) blant de eldre, påpeker Sandmoe.

LES OGSÅ: Eldes med flyt

Kunnskap

Hun håper tallene­ vil føre til at både justis- og helse­myndigheter legger press på helsepersonell og andre. Fra nyttår kommer det en ny lov som presiserer kommunenes tilsynsansvar, der «helse- og omsorgstjenestene skal forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep».

– Grunnen til at problemstillinger rundt eldrevold er blitt forsømt, er mangel på kunnskap på feltet. Denne undersøkelsen vil bidra med ny viten. Å ta tak i dette­ problemet vil ha bred virkning for å bedre helsetilstanden i denne gruppen, og det er ingen integritetskrenkelse å konfrontere de eldre med det følsomme temaet, sier Astrid Sandmoe.

Velstand og vold

Sosiolog og forsker Ole Kristian Hjemdal (NKVTS) konstaterer at funnene­ viser at rikdom og velstand ikke har gjort nordmenn mindre volde­lige.

– Norge ligger helt i toppen når det gjelder materiell velstand – og scorer også høyt på alle ­indekser som måler likestilling. Det er to parametre man skulle tro borget for at vi er et fredelig og lite voldspreget folkeferd. Men når tallene kommer på bordet er vi mindre ikke-voldelige enn det vi helst hadde ønsket. Det er et nyoppdaget paradoks som undersøkelsen gir oss, mener han.

Samtidig er det ikke noe parameter som sier at redusert levestandard minker volden.

– Det vil alltid være en viss kjerne av sannhet i at når krybben er tom, bites hestene.

LES OGSÅ: Når de eldste logger på

Norsk åpenhet

Hjemdal tror at nordmenn flest er åpne og villige til å gi oppmerksomhet til problemstillingen.

– Vi har nok en lavere terskel for å kalle noe for voldelig enn mange andre kulturer. Vi har nok også utviklet en tradisjon der vi er villige til å snakke åpent om slike vanskelige spørsmål. Vi må ikke tro at det er et overgrep å spørre om så følsomme ting, og det viser seg at de voldsutsatte svarer ærlig på de vanskelige spørsmålene, sier han.

Den største risikofaktoren for å bli utsatt for vold etter fylte 65 år, ligger i om du har vært voldsutsatt i ung alder.

– Å oppleve vold før fylte 65 år, gir deg åtte ganger så stor risiko for å bli utsatt for vold senere i livet, sier han.

Seksuelle overgrep

Undersøkelsen ser også på kjønnsforskjeller. I unge aldersgrupper, og i parforhold, er kvinner mest utsatt for seksuelle overgrep.

– Det er også overraskende at det er en økning i den relative andelen av menn som utsettes for seksuelle overgrep etter fylte 65. På det området finnes det nå ingen markante kjønnsforskjeller, sier Hjemdal.

Forskningen stadfester en tendens man har sett i mindre, kvalitative undersøkelser.

– Vi peker nå på en glemt og forsømt gruppe av voldsutsatte, og undersøkelsen slår fast at dette er et livsløpsproblem. Så håper vi at den nye innsikten øker viljen til å etablere tiltak som kan bedre situasjonen, sier Ole Kristian Hjemdal.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur