Kultur

Camping med mening

Skjærgårds Music and Mission vil vekke engasjement hos de unge. Derfor utfordrer de dem til å leve et døgn slik folk gjør på landsbygda i Ghana.

– Nå har jeg lyst på en deilig stor kebabpizza med ostefyllt bunn og ekstra dressing, sier Christoffer Isnes (22) fra Sarpsborg.

Etter å ha levd på ghanesisk vis i tolv timer, er han og kameratene Brage Grimne Eide (17) og Dennis Lund (20) litt mer trøtte og sultne enn resten av festivaldeltagerne på Skjærgårds Music and Misson.

De tre hadde akkurat satt opp teltet og ordnet seg mat, da markedsansvarlig i Compassion Norge,­ Mari Therese Jørgensen, utfordret dem til å bo slik en gjennomsnittlig ghaneser gjør over natta.

Bistand

Skjærgårds Music and Mission heter festivalen. På norsk kan «mission» oversettes både som «misjon» og som «oppdrag». Festivalen selv velger å gjøre det siste – for ikke å begrense sitt globale engasjement til misjonsaktiviteter.

I år er prosjektet et bistandsprosjekt, der fadderorganisasjonen Compassion har fått muligheten til å samle inn penger til å bygge kjøkken og bad i ghanesiske hjem.

– Vi måtte være litt kreative for å skape engasjement, sier Jørgensen, som hadde ideen til å sette opp en kopi av en ghanesisk stråhytte på området, der festivaldeltagere kan få se og oppleve forholdene i Ghana.

Prosjektet kalles «Ekstrem ­oppussing Ghana», og ble annonsert gjennom en annonse for det ghanesiske huset på Finn.no

– Vi skal pusse opp kjøkken og bad, ikke på grunn av interiørtrender som snur, men for å nå en helsesikker og hygienisk standard, sier hun.

Brev fra barn i Ghana var hengt opp på veggen i stråhytta på Risøya. Bildet viser Mari Therese Jørgensen, Markedsansvarlig i Compassion Norge.
Brev fra barn i Ghana var hengt opp på veggen i stråhytta på Risøya. Bildet viser Mari Therese Jørgensen, Markedsansvarlig i Compassion Norge. Foto: Morten Schwencke

Den gylne regel

Overnattingsbesøket fikk de tre guttene til å reflektere over hvor heldig de er som bor i Norge.

– Det har vært litt kaldt og strevsomt egentlig. Vi måtte hente vann i en bøtte og gå på do i skogen. Det var godt jeg ikke hadde spist nok til å måtte gå på «nummer to», sier Eide og ler.

Matbudsjettet var på skarve ni kroner, så guttene måtte trygle etter store rabatter og veldedighet. Heldigvis var andre festivaldeltagere barmhjertige med dem.

– Jeg skjønner litt bedre hvordan man kan være så fattig og likevel holde sammen og hjelpe hverandre, for det er man helt avhengig av. I en sånn situasjon nytter det ikke å være ego, sier Isnes, som synes prinsippet «gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg» har fått mer innhold etter opplevelsen.

Ballast

For Dennis Lund ble opplevelsen ekstra spesiell. Han hadde allerede kjent på mange av de samme følelsene i oppveksten.

– Vi levde et fattig liv i Oslo et par år, jeg og moren min. Hun lot meg spise først, sånn at hun var sikker på at jeg ble mett. Jeg har mimret mye tilbake til den tiden i natt, sier han.

Ballasten har gjort ham ­ekstra oppmerksom på ulikheter i samfunnet, og natten i det ghanesiske vekket engasjementet hos vennene hans også.

– Det er ikke tilfeldig at det ble oss som havnet her, tror jeg. Vi kommer til å se litt annerledes på ting fremover, sier Isnes.

Humanitærhjelp og søndagsskole

Mari Therese Jørgensen i Compassion forteller at bare 7,7 prosent av mennesker på Ghanas landsbygd har tilgang på toalettfasiliteter og at fem millioner ghanesere ikke har tilgang på rent vann.

Ved å få på plass bedre fasiliteter kan bistandsprosjektet bedre folkehelsen og minske smittefare. Midlene fra festivalen er øremerket til dette, men festivaldeltagerne kan også bli faddere for barn i utviklingsland.

Hva skiller Compassion fra andre humanitære organisasjoner?

Vi er en fadderorganisasjon akkurat som for eksempel Plan, men vi organiserer bistanden gjennom lokale kirker i utviklingsland. Kirkene ansetter lokalt for å jobbe med barna, sier Jørgensen.

I tillegg til humanitær hjelp ­finansierer også organisasjonen søndagsskole for barn i områdene de er til stede.

– Vi er ikke en misjonerende organisasjon i tradisjonell forstand, men vi har tilbud om forkynnelse for de som ønsker det. Sånn sett kan man si at vi driver med misjonering.

Engasjement

Noen tenker kanskje at norsk ungdom ikke ser lenger enn sin egen nesetipp, men engasjementet rundt prosjektet på Skjærgårds motbeviser dette, mener Jørgensen.

Det er imidlertid nok av andre ting som konkurrerer om oppmerksomheten. Halvor Berbom (18), Aurora Lynnabakk (16) og Hans Christian Stokke har lagt merke til Compassion, men har brukt tiden på andre ting.

– Jeg vet at det handler om Ghana, men vi har egentlig ikke fått med oss så mye mer, sier Hans Christian Stokke, som er på festivalen for å henge med venner og se på konserter.

– Det er kanskje vanskelig for oss som er så unge å engasjere oss skikkelig, for vi har liksom ikke så mye oversikt og heller ikke penger å gi bort. Men vi skal sjekke ut standen litt senere, sier Lynnabakk.

Noe for alle

Store band og ­artister som Planetshakers, Samuel Ljungblahd, Gungor og Darling West spiller konserter i løpet av festivalen.

Mellom slagene er det imidlertid satt av tid og ressurser til å samle inn penger til bistandsprosjektet, som i 2014 ble hele 260.000 kroner. Compassion har allerede tatt risikoen og satt i gang prosjektet, så Jørgensen håper det samles inn bra med penger.

– Det gjenstår å se hvordan det går, men vi ser masse engasjement allerede, sier hun.

Risøya

Mer fra: Kultur