Advarer mot skjermbruk

Man får kanskje ikke firkanta øyne av å se for mye på skjermen, slik foreldre i generasjoner har skremt barna sine. Men stadig oftere dukker det opp forsk­ning og kritiske stemmer som advarer mot skjermenes makt over sinnene, og hvilke konse­kvenser den økende bruk av smart­telefoner og nettbrett vil få for dagens unge.

– Det er blitt vanskeligere å kjede seg, og det er et problem, sier Per Bjørn Foros, tidligere førsteamanuensis i pedagogikk.

Påvirker hjernen.

Han har i en årrekke skrevet om blant annet oppdragelse, utdanning og dannelsens kår.

– Hjerneforskeren Susan Greenfield har for eksempel påvist at skjermeksponering påvirker hjernen til barn, selv om den bare står på i bakgrunnen. Blant konsekvensene er svekket konsentrasjonsevne og hyperaktiv adferd, sier Per Bjørn Foros.

Vitenskapelig bevist.

I torsdagens Kristeligt Dagblad viste­ flere debattanter bekymring for hvilke kulturelle endringer smarttelefonen forårsaker. Professor Bent Meier Sørensen sa at det ble vanskeligere og vanskeligere å skape noe av verdi, fordi valgene våre oftere avgjøres av det som vibrerer i lomma vår hele døgnet. «Kultur oppstår gjennom behovsutsettelse», ­påpekte Sørensen. Men telefonen gjør at vi hele tiden får raske «­belønninger», i form av tomler og smilefjes.

En av dem som har skrevet mest om dette i norsk offentlighet, er vitenskapsjournalisten Bjørn Vassnes.

– Det er ikke en eneste ordentlig vitenskapelig undersøkelse i Norge som viser at det er noen som helst positive effekter ved bruk av IKT i undervisningen, sier Vassnes.

LES OGSÅ: Se opp fra skjermen!

Gjennom flere artikler i Klasse­kampen har han gått kritisk ut mot det han mener er en lite gjennomtenkt implementering av ny teknologi i den norske skolen. Blant problemene nevner han at språkutviklingen går saktere­, man blir mindre fysisk aktiv, ­faren for avhengighet øker – og de sosiale ferdighetene svekkes.

– Vi erfarer allerede på skolen at kommunikasjonen mellom elever har blitt dårligere. I Sandnes, hvor jeg bor, har de innført én time med vanlig samtale i ukekalenderen, fordi elevene har blitt så dårlige til å snakke sammen, sier Vassnes.

Old school.

Det er etter hvert blitt kjent at teknologeliten i ­Silicon Valley og andre steder er blant dem som er mest forsiktige med å eksponere egne barn for den nye teknologien de selv er med på å utvikle. I stedet sender de barna sine på skoler som fremmer fysisk aktivitet og læring med blyant i hånda.

– Tenk på hva dagens store data­innovatører har til felles: De vokste opp uten data, sier Vassnes. Han mener at IT-folk i Silicon Valley er mer bevisst på å skjerme barna for skjermer enn vi er i Norge.

Kortslutningen ligger i at man tror barn rustes for en digital hverdag ved å eksponeres mye for skjermer fra ung alder, mener­ Vassnes.

– Skjermbruken forstyrrer den vanlige kognitive utviklinga, når det gjelder språk, matematikk og så videre.

LES OGSÅ: 'Vrient å klage på barna når du er på mobilen selv'

Han viser til en OECD-undersøkelse som viste at landene som bruker minst data og internett i undervisningen, er de som har høyest kvalitet.

Per Bjørn Foros er også ­bekymret for klasseskillene som følger med utbredelsen av datateknologi.

– Å beskytte barna mot overforbruk, er i ferd med å bli et elite­fenomen, sier Foros.

Noe av svaret kan ligge i skolen, hevder den pensjonerte forskeren.

– Skolen må gi elevene evnen til å yte motstand, slik at den ­digitale dietten blir mer balansert, ikke bare blant eliten.