Hagerømlingene

En gang var de vakre hageblomster. Nå er de bare trøbbel.

Prydstorklokka (Campanula latifolia macrantha) ligner mange andre arter i klokkefamilien. Det norske­ Hageselskap opplyser at arten foreløbig er et problem nord i landet, men faren for at den sprer seg er grunnen til at den nå er forbudt. Rådene er å holde planten innenfor ditt eget hagegjerde. Og fjerne blomsterstander og levere det på gjenvinningsanlegget.
Prydstorklokka (Campanula latifolia macrantha) ligner mange andre arter i klokkefamilien. Det norske­ Hageselskap opplyser at arten foreløbig er et problem nord i landet, men faren for at den sprer seg er grunnen til at den nå er forbudt. Rådene er å holde planten innenfor ditt eget hagegjerde. Og fjerne blomsterstander og levere det på gjenvinningsanlegget.
Filtarve/sølvarve (Cerastium tomentosum). Så uskyldig av utseende at den er lett å overse, der den vever seg inn i blant de andre plantene i bedet. Uten at du legger merke til det har filtarven vokst seg utover et stort område og blitt nesten ugjennomtrengelig. Den er kalkelskende og særlig et problem på øyene­ i ­Indre Oslofjord. Der etablerer de store matter og fortrenger­ sårbare, rødlistede arter. De finnes i mange naturtyper, på skrotemark og langs veikanter. Er kanskje bare i begynnelsen av sin spredning.
Filtarve/sølvarve (Cerastium tomentosum). Så uskyldig av utseende at den er lett å overse, der den vever seg inn i blant de andre plantene i bedet. Uten at du legger merke til det har filtarven vokst seg utover et stort område og blitt nesten ugjennomtrengelig. Den er kalkelskende og særlig et problem på øyene­ i ­Indre Oslofjord. Der etablerer de store matter og fortrenger­ sårbare, rødlistede arter. De finnes i mange naturtyper, på skrotemark og langs veikanter. Er kanskje bare i begynnelsen av sin spredning.
Rynkerose (rosa rugosa): Nyperose, rukkerose, rynkerose, kjært barn har mangenavn, i hvert fall var den kjær, er en svært vanlig plante i norske hager. Den får rosa eller hvite blomster og utvikler store, oransjerøde, kjøttfulle, runde og litt flattrykte nyper. Bladene er rynkete og greinene er tett besatt med hår og torner. Rynkerose setter rotskudd og greier seg godt på strender der den binder sand og tåler saltholdig, skrinn og tørr jord. Vokser på strandmarker hvor den tåler saltholdig, skrinn, grov og tørr jord. Er lyskrevende. Invaderer foruten strender, lysåpne sletter og skrotemark.
Rynkerose (rosa rugosa): Nyperose, rukkerose, rynkerose, kjært barn har mangenavn, i hvert fall var den kjær, er en svært vanlig plante i norske hager. Den får rosa eller hvite blomster og utvikler store, oransjerøde, kjøttfulle, runde og litt flattrykte nyper. Bladene er rynkete og greinene er tett besatt med hår og torner. Rynkerose setter rotskudd og greier seg godt på strender der den binder sand og tåler saltholdig, skrinn og tørr jord. Vokser på strandmarker hvor den tåler saltholdig, skrinn, grov og tørr jord. Er lyskrevende. Invaderer foruten strender, lysåpne sletter og skrotemark.
Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum): Fra å være et eksotisk innslag i hager er kjempebjørne-­kjeks blitt et besværlig ugress som kan danne store bestander. Planta blir 2– 5 meter høy og er flerårig med store, hvite blomsterskjermer. Den har store, flikete blad og ligner til forveksling på tromsøpalmen. Spres med frø og kan produsere 50 000 frø per plante. Etter blomstring og frøsetting dør som regel planta.
Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum): Fra å være et eksotisk innslag i hager er kjempebjørne-­kjeks blitt et besværlig ugress som kan danne store bestander. Planta blir 2– 5 meter høy og er flerårig med store, hvite blomsterskjermer. Den har store, flikete blad og ligner til forveksling på tromsøpalmen. Spres med frø og kan produsere 50 000 frø per plante. Etter blomstring og frøsetting dør som regel planta.
Une Bratberg
Publisert Sist oppdatert

Denne saken ble først ­publisert 23. mai 2017.

De kan være så vakre og fargerike og fristende de vil, det hjelper ikke. I fjor kom en ny forskrift som fortalte hvilke hageplanter du heretter må holde deg unna. De må bort, for de kan gjøre stor skade.

Men hva gjør en stakkars hage-eier når planter hun har stelt med blir forbudt? Mange har ikke nok kunnskap om hva som ikke bør plantes her til lands. Det norske Hageselskap har derfor satt i gang en kampanje, i samarbeid med Miljødirektoratet for å informere om hva forbudet innebærer og hvilket ansvar vi som hageeiere har.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

kultur