Hilsen Jesus Christus

Nå er det trykket som del av Fortidens stemmer, et utvalg av brev fra Nasjonalbibliotekets samling, datert mellom 1378 og 1776. Slike himmelbrev, er en gammel, lavkirkelig tradisjon, forklarer doktor i idéhistorie og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Siv Frøydis Berg.

– Ifølge litteraturen skal slike brev ha forekommet så tidlig som på 600-tallet uten at jeg har sett eksempler på det. I norrøne kilder er himmelbrev nevnt for først gang i «Leiðarvisan», en ridderballade fra 1150-tallet.

Det aktuelle himmelbrevet er datert 1604, men nærmere ­undersøkelser viser at det tidligst kan være skrevet mer enn 50 år seinere. Det går fram av et vannmerke av Amsterdams byvåpen som tilsier at papiret tidligst er produsert i 1676.

– Brevets budskap er tredelt. Du skal holde hviledagen hellig. Du skal tro på brevets innhold. Og du skal mangfoldiggjøre det. Gjør du alt det skal dine synder, om de så er «så mange som sand i havet» tilgis. I motsatt tilfelle lover det evig pine for deg og dine, forklarer Berg.

LES OGSÅ: Åpner talerstolen for svovelpredikanter

Skillingstrykk.

Himmelbrev henvendte seg til mindre bemidlede deler av befolkningen.

– De var såkalte skillingstrykk, en type spekulasjons­objekter for trykkere som ville tjene raske penger. De var på én side og tilgjengelig for et par skilling. De kunne inneholdt alt fra sjokkartede opplysninger om kalver født med to hoder til skildringer av forbrytelser eller ulykkelig kjærlighet, forteller Arne Bugge Amundsen, professor i kulturhistorie ved Universitet i Oslo.

Ifølge forskningsbibliotekar Berg var det himmelbrev i omløp i Norge helt fram til slutten av 1800-tallet. Et av de siste tilfellene av masseproduksjon, eller i det minste forsøk på masseproduksjon, var da boktrykkeren Wulfberg ble dømt etter blasfemiparagrafen på 1850-tallet. Kremmerens eksemplar kunne spores til Sverige. Han hadde forsøkt å trykke og distribuere et himmelbrev importert fra Sverige.

– Slike brev florerte over hele Vest- og Nord-Europa. De varierer veldig lite i form og innhold. Eksemplene vi har her i Norge, har gjerne vandret fra Tyskland, Danmark og Sverige med så godt som samme ordlyd, sier Berg.

LES OGSÅ: Hvor er kvinnene som kan Luther?

Omstridt innhold.

– På 1600-tallet var det nok få geistlige som trodde på innholdet. Fra reformasjonen av var det klart at åpenbaringens tid tok slutt med Det nye testamentet. I motsetning til i katolisismen åpenbarte ikke gud seg for enkeltmennesker i en protestantisk tradisjon, forklarer Amundsen.

Brevene ble likefullt diskutert blant kirkens menn, og lakmustesten var gjerne om de viste til bibelske tekster.

– Det hendte rett som det var at folk ble kalt inn på teppet av presten og fikk beskjed om at de måtte ta avstand fra slikt nonsens, sier Amundsen.

Det betyr ikke at himmelbrevene ikke ble tatt på alvor av sine brukere.

– Himmelbrevene står i norsk sammenheng i en bots- og dommedagstradisjon etter Draumkvedet. Det manes til bot, hvis ikke truer dommedag.

LES OGSÅ: Martin Luther fremmet bokbransjen

Folkelig ventil.

Brevene kan spores tilbake til før Luthers tid. Men som folkelig spark til kirke­makta ble de stadig viktigere ­etter reformasjonen.

– De kan ofte være et uttrykk for folkelig misnøye med kirkemakta. I en luthersk konge- eller statskirke er tilgangen til å forkynne veldig sterkt regulert. Det var forbeholdt de geistlige med et formelt kall. Å påberope seg en åpenbaring var den eneste ventilen, forklarer Amundsen.

Det kunne være en protest mot rådende maktforhold, med en brodd mot prester som folk mente ikke forkynte det rette budskap, eller ikke med stort nok alvor.

– Brevene har nok av eierne i en eller annen grad blitt regnet som Guds ord. Det innga respekt samme om det sto skrevet i en katekisme, en salmebok eller et himmelbrev, sier Amundsen.

Flittig brukt.

I foldene på himmelbrevet som gjemmer seg i Nasjonalbibliotekets rikholdige brevsamling, viser noe av dets historie seg.

– Dette er et brev som har blitt brettet sammen og foldet ut utallige ganger, forteller Berg.

Hun mener at det kan tyde på at brevet har vært viktig for eieren, noe han eller hun har villet vise fram og fortelle om.

– Dessuten bærer det preg av å ha blitt båret på kroppen. Det kan tyde på at slike brev fungerte som en slags amuletter. Altså skulle det ikke bare etterleves og helst mangfoldiggjøres, det kunne også beskytte mot farer i hverdagslivet.

LES OGSÅ: På jakt etter den glemte folkelesningen

Skrømt på avstand.

Amundsen forteller at det var en vanlig forestilling at slike brev kunne beskytte mot brann. En parallell kan trekkes til middelalderens amuletter. I Danmark har det de siste tiårene blitt funnet en rekke blyamuletter med hokus-pokus-påskrifter. Disse kunne sys inn i klesplagg, graves ned i vigslet grunn eller oppbevares i bygningsmasse.

I middelalderen var det vanlig å bruke amuletter til å beskytte seg mot sykdommer, demoner og annet uttøy, skriver de danske forskerne Lisbeth M. Imer og Karen Stemann-Petersen i «Vi folder historien ud», en artikkel fra 2016.

– Jeg kan se for meg at eieren av brevet kan ha tatt det fram på nattestid for å søke trøst. Vi vet ingen ting om hvor det har vært og hvem som har eid det, men i en tid der jordelivet var enormt farlig og avstanden til Gud kanskje opplevdes større enn tidligere, kan det ha gitt trygghet, sier Berg.

LES OGSÅ: Brukte bibelsider som sigarettpapir

Her kan du lese himmelbrevet slik det er gjengitt i Fortidens stemmer – brev fra ­nasjonalbibliotekets samlinger. Språk­drakten er modernisert av Arnhild Mindrebø og Erik Simensen.

‘Kopi av dette brev som Gud Herren selv har skrevet.

I Mikkelborg i forstaden hang et brev, og ingen vet hva det hang i. Det er skrevet med forgylte bokstaver og sendt dit av Gud ved engelen. For den som vil skrive ut dette brevet, bøyer det seg og lukker seg opp, men for den som griper etter det, viker det og flyr bort. Dette er bud og befaling som engelen kjente og åpenbarte.

Den som arbeider om søndagen, den er fordømt, derfor ber jeg dere alle at dere om søndagen ikke arbeider for ­penger eller gods, men går til kirken med andakt. Dere skal heller ikke smykke dere til synd eller kruse deres hår til hovmodighet og dermed bedrive synd. Dere skal dele av ­deres rikdom med de fattige og tro dette brev er skrevet­ med min egen hånd, og det er utsendt fra meg, Jesus Christus­ for at dere ikke skal gjøre slik som ufornuftige dyr. Dere har seks dager i uken til å gjøre deres arbeid, søndagen­ skal dere helligholde, gå flittig til kirken, høre Guds ord med andakt og be om at synden kan bli dere tilgitt. Begjær ikke sølv eller gull, bedriv ikke noe i mitt navn etter legemlig ­begjær. Den ene skal ikke begyte den andre med tungen. Forkast ikke deres gods unyttig, svik ikke de arme farløse­ barn, hedre far og mor og elsk deres neste, avlegg ikke falskt vitnesbyrd, så gir jeg fred og sunnhet. Den som ikke har det, er tilgitt, men den som ikke tror dette brev, er forlatt og har verken lykke eller velsignelse.

Dere, sier Herren, det er jeg selv, Jesus Christus, som med egen guddommelig hånd har skrevet dette brev. Den som sier imot dette, er forlatt og har aldri hjelp av det. Den som har dette brevet og ikke åpenbarer det, han er forbannet fra den kristelige kirken og forlatt av min allersommektigste­ hånd. Dette brevet skal den ene etter den andre utskrive, og om dere har bedrevet så mange synder som sand i havet, som gress på jorden, som løv på trærne og som stjerner på himmelen, da skal det være dere tilgitt. Den som ikke tror dette brevet, han skal dø, og hans barn skal lide den onde død. Omvend dere, ellers skal dere finnes i helvete til evig tid. Jeg vil tilspørre dere på den ytterste dag, og jeg skal svare et ord, det formedelst deres synder, hvem som har dette brevet i huset ­eller bærer det hos seg, den skal torden og uvær ikke skade og skal bli hjulpet fra ild og vann. Den personen som bærer dette hos seg, får en gledelig avskjed fra denne verden. Hold mine bud og befaling som jeg har sendt dere.