Kultur

Dikt florerer på skjerm og papir

Flere liker og deler dikt, og minst sju unge lyrikere debuterer bare i vår. En ny diktbølge? – Ja, sier «snap’eren». – Neppe, sier forlag og forfatter.

Det norske poesilandskapet brer seg fra bedehus til akademi og fra snap­chat til forlag og Kulturråd. Ser vi en ny poesibølge?

Poesien er på vei opp og fram. Diktet lever og viser seg i nye kanaler som på Instagram. Det hevdet lyri­keren Endre Ruset nylig i Klassekampen. En av dem som har markert seg i sosiale medier, er Trygve Skaug. Hvordan ble artisten og låtskriveren lyriker? Hans karriere ga tidlig radio- og platesuksess med bandet St. Morritz. Nå opptrer Skaug mest alene med egne låter – og egne dikt. Diktene kom, forteller han, fordi det i en periode med mye bilkjøring ble mindre tid til å skrive sanger.

– Jeg fikk desto mer tid til å tenke ut små tanker og begynte å samle på dem, forteller han.

Neste skritt ble å dele de små tankene på nett. Delingspoesien har det med å spre seg fort. Skaug er enig i at ordet smittsomt passer bra. Ganske snart kom det spørsmål fra lesere om diktene hans fantes mellom permer. Hos forlagene hadde Skaug fått tomler ned. Da gikk han til en venn med selskapet Koke Bok og fikk hjelp til å trykke og spre. Fjerde bok kommer til høsten, sammen med ny plate. Så langt har bøkene et opplag på 11.000 – et betydelig tall i denne sammenhengen, og nå spør forlaget seg om det kan være mulig å selge 20.000. Den fjerde boka er den første det vil bli brukt penger på å markedsføre.

Nils-Øivind Haagensen liker at dikt deles, og håper det kan føre til voksende interesse. Han ser imidlertid mest tegn på det motsatte.

Vi lever i en veldig god lyrikkalder med mange dyktige poeter som skriver mye som mange ville ha lest om de visste om det.

Nils-Øivind Haagesen

Blanke ark

Sosiale medier har vist seg å være som blanke ark for spisse penner. Twitter og SMS har inspirert til nye kortformer. Instagram-kontoer som renpoesi, poesipjatt og poesiprat inspirerer åpenbart til lesning og dikting. Trygve Skaug opplever stor entusiasme rundt det han karakteriserer som umiddelbar og kortfattet lyrikk.

– Den går ut på å si mye med få ord, og er et format som blir delt flittig. Mange skriver lignende ting, og jeg tror terskelen kanskje er blitt lavere for å dele med omverdenen, sier Skaug.

20 år gamle Bendik Vada fra Trondheim går på forfatterskole i København. Om få måneder debuterer han med diktsamlingen Vak på prestisjeforlaget Oktober. Ulikt Trygve Skaug har han altså lykkes med å få et forlag med seg. Han skriver på trøndersk og velger lyrikk fordi det han vil si best lar seg uttrykke gjennom dikt. I arbeidet med koreanske firelinjers dikt fant han noe nytt da han jobbet med å gjendikte.

– Ordene kom fra magen. Jeg kunne undersøke og uttrykke forhold gjennom et språk som ved første øyekast kan virke irrasjonelt, men som er fritt, ikke irrasjonelt, sier han.

Lyrikk er ikke ofte førstevalget. På forfatterutdanningen i Bø er det forfatteren Rune Christiansen som har faglig ansvar. Det typiske der er at det er flere som skriver lyrikk i siste ­semester andre året, enn da de ­begynte to år tidligere.

Lik de fleste leste Vada mest ­romaner. Da han begynte på skrivekunstlinjen på Nansenskolen, møtte han lærere som åpnet hans interesse for lyrikk. Han opplevde at poesien hadde muligheter i seg som passet bedre med det han ville formidle.

LES OGSÅ: Tar poesien fra torget og inn i kirken

Jeg håper at lyrikken er bred og at det finnes veldig forskjellige uttrykk, men jeg er ikke glad i stempelet tilgjengelig.

Rune Christiansen

Ung snittalder

Listen over vårens 20 forfatterdebutanter kan tyde på at mange unge velger som Vada. Snittalderen på forfatterdebutanter er i underkant av 34 år. For roman- og novelledebutanter er den på 36 år, mens den for lyrikere er på 28. Om vi bare ser på debutanter som ennå ikke har fylt 30 år, fordeler de seg likt. Fire av de ni har skrevet roman eller novelle. Fire har skrevet lyrikk, mens en har skrevet kortprosa.

Å debutere som 20-åring slik Vada gjør, er få forunt. Yngst i vår er likevel 18 år gamle Nora Aschim på Flamme forlag. Av vårens seks Flamme-debutanter er det fire lyrikere. Forlagssjef Nils-Øivind Haagensen sier det ikke er resultat av noen bevisst satsing på en sjanger. Unge forfattere begynner ofte med dikt, påpeker han som selv skrev to diktsamlinger før han kom med sin første roman. Å se på de seks som en gruppe, mener han er umulig. En skriver lange og en annen korte dikt. En er en politisk humorist og satiriker, og annen mer episk.

Også Haagensen ser at korte dikt som går inn i ei instagram-rute blir delt blant mange brukere. Slike oaser der du også kan finne at en del av kanon og også ny lyrikk blir delt, er lovende.

– Men å slutte ut fra det at sjangeren er i medvind, når du kjenner motstanden, er vanskelig. Bokhandlerleddet tar ikke inn eller gjemmer bort bøkene. Fra politisk hold kommer det heller ikke vennlige signaler. I avisene er kritikerleddet svakere. Lyrikkdebutanter blir veldig sjeldent anmeldt, bok nummer to enda mindre, så bare på å bli registrert er det motstand. En kan håpe at den nye delingen kan skape en reell, kommersiell interesse, men det er ingenting som tyder på det foreløpig, sier Haagensen.

LES OGSÅ: Sprer poesi til 30.000 følgere på Instagram

Mange sier det betyr så mye når jeg er ute og leser. Jeg får veldig sterke meldinger om hva diktene har betydd i vanskelige situasjoner i livet.

Haldis Reigstad

30-årsjubileum

Siden 1987 har Haldis Reigstad (77) gitt ut 19 diktsamlinger i et samlet opplag på nærmere 90.000 bøker. Ikke mange norske lyrikere har slike tall å vise til som den tidligere hjelpepleieren. Hennes dikt blir ofte til sanger. Enten fordi barn, barnebarna i duoen Garness eller en lang rekke artister har lagt melodi og stemme til. «Tett ved sida mi går Jesus» er den mest kjente. ­Etter at hun mistet mannen sin sist sommer, tok hun en pause. Nå har hun igjen begynt å si ja til noen av de mange som ber henne komme og lese. Hun tør også si at det vil komme en ny diktsamling. Hennes største glede er diktningen.

– Mange sier det betyr så mye når jeg er ute og leser. Jeg får veldig sterke meldinger om hva diktene har betydd i vanskelige situasjoner i livet. Gleden i å skrive ligger likevel et annet sted. Det er også terapi for meg selv, sier Reigstad.

LES OGSÅ: Som fjortis var Helene Guåker for sløv til å sette pris på diktene hun ble fôret med i norsktimene.

Refuserte dikt

Verken Haldis Reigstad eller Trygve Skaug kan regne med å bli med i Norsk Kulturråds innkjøpsordning. Uten den ville det være virkelig langt mellom diktutgivelsene. Nylig meldte Klassekampen at sju etablerte forfattere ble nullet fra innkjøpsordningen i fjor. Arve Kleiva i Kulturrådets vurderingsutvalg for lyrikk antente en heftig poesidebatt ved å antyde at «norsk poesi ville være tjent med at bare omtrent halvparten av disse bøkene utkom». Reaksjonene deler seg på de som kaller dette en rasering av underskogen til de som hevder at forlagene må gjøre en bedre jobb med lyrikere, unge som etablerte.

Rune Christiansen understreker viktigheten av innkjøpsordningen for bredden i norsk kultur. I våre naboland ser man med misunnelse på ordningen.

– Den er fantastisk, og den skal vi ta vare på, sier han.

Flamme forlag opplever at lyrikken først og fremst er en motarbeidet sjanger i en tid med mange, gode lyrikere.

– Den generelle nysgjerrigheten og iveren etter å se nettopp hva som skjer, skulle jeg ønske meg var konstant. Vi lever i en veldig god lyrikkalder med mange dyktige poeter som skriver mye som mange ville ha lest om de visste om det, forsikrer Nils-Øivind Haagensen.

Klein posisjon

Rune Christiansen har vært tett på vordende forfattere i 20 år og han har lest debutantene i samme periode. I utdanningen settes det av mye tid til poesi. Det har sin virkning og vekker en voksende interesse. Det han ser av lyrikk i blogger og twitring har ikke påkalt hans interesse.

– Det er vanskelig å forholde seg til det på samme måte som den poesien jeg er opptatt av. Det jeg har funnet av litteratur i det sjiktet, har ikke fanget min interesse. Det betyr ikke at plattformen kan sette i gang bra ting, sier Christiansen.

Han peker på at vi alltid har hatt de små gave­bøkene som er introdusert til fødselsdag eller ­begravelse.

– Der vil poesien finne fram til mange lesere, men det betyr ikke at det nødvendigvis er noe der, sier han.

LES OGSÅ: Da en liten, hvit katt dukket opp i hagen hans, visste ikke den japanske poeten Takashi Hiraide at møtet skulle resultere i en internasjonal bestselger.

Umiddelbarn og kortfattet lyrikk går ut på å si mye med få ord, og er et format som blir delt flittig. Mange skriver lignende ting, og jeg tror terskelen kanskje er blitt lavere for å dele med omverdenen.

Trygve Skaug

Ny plattform

At plattformen er ny innebærer ikke at litteraturen fornyes. Christiansen ser få tegn til det.

– Jeg håper at lyrikken er bred og at det finnes veldig forskjellige uttrykk, men jeg er ikke glad i stempelet tilgjengelig. En debatt vi har slitt med, er at den moderne lyrikken er så vanskelig at den stenger dører. Sannheten er at det er en bredde i lyrikken, og at den er like full av muligheter som romaner er.

– Poetene snakker ofte om poesien som en utsatt post i litteraturen, at den har en egenverdi som sjanger og er litt opphøyd og storslått. Det sies også at den er et helt laboratorium for språket. Jeg ser ikke alltid det i bøkene. At de snakker med en forsvarsretorikk om poesien, tror jeg ikke den er tjent med. Slik jeg ser det, er ikke lyrikken mer eksperimentell og tar heller ikke større risiko enn romanene de siste årene, kanskje heller tvert om, sier Christiansen.

Nettlyrikk 


Det florerer med nettsider der det deles dikt både fra den litterære kanon og nyskrevet lyrikk. Her er et knippe dikt hentet fra Instagramkontoen Renpoesi.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur