Wenche Mortensen og Magne Aasbrenn har oversatt Lukas-fortellingen til det målet de selv har vokst opp med i hjembyen Fredrikstad. Sokneprest Jon Albert Ihlebæk har fulgt arbeidet med teologiske råd før teksten nå er kommet på trykk i menighetsbladet.
- Vår julefortelling plasserer Guds sønn i midt i bonde- hverdagen med dyr, svette, lukt og fôr. Det var en hendelse helt på bånn i folkedypet, sier oversetterne i menighetsbladet.
Revolusjonært
Wenche Mortensen synes budskapet er blitt tydeligere, og Magne Aasbrenn legger til at han synes teksten står fram som mer revolusjonær.
– Ikke alle er like begeistret. Noen ønsker seg en terning uten øyne for å si hva de mener, sier Aasbrenn som for øvrig er leder i Noregs Mållag. Han synes fortellingen gjør inntrykk.
– På hvilken måte er den revolusjonær?
– Kristendommen sier at sønnen til Gud blir født bokstavelig talt nede på jordgulvet på et riktig ruskete sted. Det gjør at du tenker på bildene i nyhetene fra flyktningleirer. Jeg er Ikke kristen selv, men det er en stor og påfallende tanke at det aller helligste kom fra slummen, sier Aasbrenn.
LES OGSÅ: Det skjedde i døm da'ene
Jordnært
Domkirkens sokneprest Jon Albert Ihlebæk synes også dialektversjonen minner om hvor jordnær julefortellingen er.
– Dialekten gjør at fortellingen bringes hjem. Hele juleevangeliet er et spenn mellom himmel og jord, det er ikke rart at det blir poetisk og høyverdig. Det er en tradisjon å lese juleevangeliet hjemme. Kanskje kan dette bidra til å åpne folks øyne for hvor jordnært det var, og få det nærmere Fredrikstads befolkning akkurat nå, sier Ihlebæk.
Om han selv vil bruke teksten i kirken, har han ikke tatt stilling til. Det har heller ikke Borg-biskop Atle Sommerfeldt.
Oversetterne var også med da Fredriksstad Blad trykket en avis på dialekt.
– Det dreier seg ikke bare om ren oversettelse. Du må få ned på papiret slik folk ”prekær”, sier de til menighetsbladet.
LES OGSÅ: Sjekk ut vår nye adventsside!
På Luthers vis
Bibeloversetter Anders Aschim liker dialektversjonen.
– Nå ved reformasjonsjubileet er det i høy grad passende. Å bruke dialekt er Martin Luthers program i sin ytterste konsekvens: Å lese evangeliet på sitt eget språk. Akkurat med juleevangeliet vil noen reagere og forvente høytid og distanse til hverdagsspråket, sier professoren ved Høgskolen i Hedmark.
Da han var med på den siste bibeloversettelsen, var det ikke noe mål å skrive gatespråk av typen «Maria hadde boller i ovnen». Bestillingen var å skrive et godt og moderne litterært norsk.
– Valgene du må gjøre kan illustreres allerede med den første setningen. Nynorskfolk har klar seg godt uten innledningen «Og det skjedde i de dager». Nynorskbibelen går rett på «I dei dagane let keiser August». Den åpningen har vært der siden 1921. Det er mer naturlig norsk. Det Lukas gjør er å skrive det en hebreer ville ha sagt, ikke en greker. Den nynorske måten å gjøre det på er den greieste. På fredriksstaddialekt har de med en innledning.
LES OGSÅ: Ivar Braut vil være Jesus-sentrert biskop
Lavstatus
Aschim ser for seg reaksjoner fra to kanter.
– Spørsmålet er hvor nær grunnteksten og hvor nær målspråket. Det er også et spørsmål om stilnivå. Skal det være høytidelig eller folkelig? Det er ikke mulig å si at det ene er mer riktig enn det andre, sier professoren.
Det er ikke første gang evangeliet blir omsatt til fredrikstaddialekt. Da Torunn Båtvik skrev sin dialektversjon for to år siden hadde hun kvaler på forhånd.
– For meg er selve juleevangeliet noe rent og hellig. Mens dialekten var lavstatus i min Fredrikstad-oppdragelse, sa Båtvik til Fredriksstad Blad den gangen.
LES OGSÅ: Hjem til jul
