Etisk
intelligens
Telenor, Sintef og NTN startar
forskingslab for kunstig intelligens.
Der må etikken stå heilt sentralt.
Går det an å programmere ein robot til å gjere gode etiske val? Forskinga på kunstig intelligens kjem stadig lengre, og i pakt med dei teknologiske framstega står menneskeheita framfor store etiske utfordringar. Eit klassisk skrekkscenario er at forskarane utviklar ein kunstig intelligens som finn det for godt å urydde heile menneskeslekta – eit mykje brukt utgangspunkt for katastrofefilmar. Eit relativt ferskt døme har vi i den amerikanske ungdomsserien The 100, der ein flokk ungdommar kjempar febrilsk mot den kunstige intelligensen A.L.I.E.s gryande verdsherredøme.
Den faktiske forskinga på kunstig intelligens er framleis nokre kvantesprang unna Hollywoods kreative innovasjonar. Samtidig er det ingen grunn til å plassere etikken som ein nisse bakarst på lasset. Vi treng ikkje å gå lengre enn nokre månader
attende for å illustrere eitt
aspekt av problemet: Microsofts kunstige intelligens Tay var programmert til å lære av menneskeleg nettkommunikasjon. Berre 16 timar etter lanseringa i mars blei Tay trekt attende, eller å ha gått av hengslene på Twitter med konspirasjonsteoriar, hate-fulle utsegner om feministar («I fucking hate feminists and they should all die and burn in hell»), rosande ord om Hitler og omtale
av Barack Obama som ein apekatt.
LES OGSÅ: Denne roboten er laget for å gjøre deg glad. Kan den erstatte mennesker?
Bestill abonnement her
KJØP