– Kittelsen blir den neste store

Januar neste år åpner utstillingen «Liv og død, folk og trolde» på Storm P-museet i Fredriksberg.

– Jeg er overbevist om at Kittelsen blir den neste store norske kunstneren internasjonalt, sier Sverre Følstad, kunstfaglig medarbeider ved Blaafarveværket.

Norge er kjent for Edvard Munch og etter hvert også ­Peder Balke. Og snart Theodor Kittelsen, hvis vi skal tro Følstad.

– Kittelsen har noe utrolig universelt ved seg, og det er ingen som ligner ham. Vi står ved begynnelsen av hans internasjonale gjennombrudd.

Til høsten skal Kittelsenmuseet­ også låne ut fire verker til Prins Eugens Waldemarsudde i Stockholm, i forbindelse med en utstilling om symbolisme. Følstad tror utlendingene er mest interessert i Kittelsens landskaps­malerier, og ikke eventyr- og satire­tegningene vi kjenner best.

– Kittelsens styrke er at han ikke er en lukket, vanskelig kunstner som kun er for spesielt interesserte.

LES OGSÅ: Theodor Kittelsen på Blaafarveværket

Folkelig

Nikolaj Brandt, ­museumsinspektør ved Storm P-museet, ble kjent med Kittelsen gjennom Storm P. Den danske kunstneren og satirikeren var veldig fascinert av Kittelsen, og Brandt oppdaget at det var mange likhetstrekk mellom dem.

– Begge to er både folkelige og populære, men har i tillegg sans for moderne kunst. Kittelsen­ er en kunstner som mange nordmenn setter høyt, og som du 
kan forbinde med en form for folkesjel, i likhet med Storm P.

På utstillingen vil museet vise Kittelsen som eventyrer 
og ­satiriker og noen av landskaps­maleriene. Brandt vil ikke avvise at Følstad får rett når han spår at Kittelsen vil bli den neste store.

– Kittelsen har mange ting i seg som vi ser interesse for i våre dager. Vi ser mange som tegner naturalistisk, og som bruker ­mytologi eller andre fortellende elementer i kunsten, sier Brandt.

– Deler av ungdomskulturen har tatt Kittelsen til seg, blant annet noen heavymetal-band. Det er ikke noen indikator for et forestående internasjonalt gjennombrudd, men det sier likevel noe om at hans kunst også taler inn i en aktuell tid.

Mørk romantikk

Forfatter Arnhild Skre ser at Kittelsen de siste tiårene har vunnet et nytt publikum gjennom de mørke ­bildene sine, for eksempel fra serien Svartedauden.

– Den gotiske kunsten og den mørke romantikken er igjen trendy, og sammen med serietegningene hans, kan de vekke interesse for Kittelsen også hos et yngre dansk publikum, tror Skre, som nettopp er ferdig med biografien Theodor Kittelsen­. ­Askeladd og troll, som blir ­utgitt på Aschehoug i oktober.

Kittelsen bodde mange år i München og prøvde å slå igjennom som illustratør, uten å ­lykkes. I Danmark fikk han smigrende oppdrag fra datidens største danske kunstforlegger, men uten å få noe varig gjennombrudd. I dag er han lite kjent utenfor Norge.

– Kittelsens eventyrtegninger kjenner mange til , men de gotiske­ bildene og landskaps­poeten vi ser i bildene hans fra Jomfruland, er mer ukjente. Han var en mesterlig illustratør og bokkunstner, og dette er en kunstart som har fått mer status de siste to tiårene, sier Skre.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Umulig å spå

Vibeke Waallann Hansen, kurator ved Nasjonalmuseet, vil helst ikke spå om hvem som er den neste norske kunstneren som blir stort presentert i utlandet.

– Ofte baserer slike utstillinger seg på et initiativ fra Norge. Å få utstillinger ut av landet, er gjerne avhengig av kontakter.

Hun har vært kurator for ­utstillingen «Det magiske nord», som blant annet viser verk av Theodor Kittelsen. Den stilles nå ut i Ateneum i Helsinki, men forløpig har hun ikke hørt noe om hvordan Kittelsen har blitt mottatt av finnene.

– Peder Balke har fått veldig mye oppmerksomhet etter at han ble vist i London. Men for at den internasjonale interessen skal vedvare, er vi blant annet avhengige av at kunstnerne kommer inn i den internasjonale kunsthistoriske litteraturen og at verk kjøpes inn til museumssamlinger utenfor Norden, sier Hansen.

Nicolai Astrup skal stilles ut på Dulwich Picture Gallery i ­London neste år.

– At en såpass lokal kunstner skal vises i London, er spennende­. Det kan oppstå ­positive ringvirkninger hvis en slik utstilling blir populær.

Hansen understreker at det er relativt sjelden at kunstnere blir store i utlandet lenge etter sin død, men trekker fram danske Vilhelm Hammershøi, som har fått en renessanse fra 1990-­tallet og framover.

For grotesk

Da Kittelsen skulle illustrere eventyrene til Asbjørnsen for et dansk forlag i 1880-årene, syntes forleggeren at tegningene var for groteske.

– Tegningene skulle more ­barna, ikke skremme vettet av dem, var beskjeden.

Kittelsen og Erik Werenskioldble så provoserte at de skrev et 17 sider langt brev der de ga beskjed om at danskene som hadde vokst opp under lune eiketrær umulig kunne dømme hvordan ­norske troll så ut, forteller Skre.

Siden Werenskiold truet med å trekke sine tegninger hvis ­Kittelsen ble sensurert, måtte den danske forleggeren gi seg.

– Mange av Kittelsens tegninger er ganske rå. Blekket spruter over sidene, streken er ofte tjukk og øksene drypper av blod. Så 
det spørs hvordan danskene ­reagerer denne gangen, sier Skre.