Ta songen tilbake i skulen!

Nordmenn er eit syngande folk. Songen sit djupt i oss, det ser vi ikkje minst av interessa for songtilbodet på radio og fjernsyn. 2,2 millionar av oss var innom «Salmeboka minutt for minutt» på NRK2 i fjor haust. Engasjementet rundt programmet Sangtimen er for tida stort, ikkje minst blant dei litt eldre. Og ungdommen kappast om å bli med i songkonkurransar som The Voice på TV 2.

Kvar einaste veke går det føre seg ei lang rekke songarrangement rundt ikring i landet. På Nøtterøy har dei vore i gang med Korskolefestivalen 2015 sidan mars. Med Kristin Vold Nese som ei drivande kraft finst det kortilbod for både liten og stor på Nøtterøy. For ikkje lenge sidan hadde Ungdomskantoriet (frå 8. klasse og oppover) konsert saman med Noregs beste kor, Det Norske Solistkor. Det er klart at ei slik satsing gir både engasjement og glød som påverkar lokalsamfunnet positivt.

Eit anna aktuelt og positivt arrangement er jubileumskonserten til St. Sunniva skole i Oslo, som blir arrangert i Oslo konserthus i morgon. Den katolske skulen i Oslo er 150 år i år, og skulekora deltek på feiringa.

LES OGSÅ: NRK stanset kritikk

Viktig arena

Nettopp skulen har i lang tid vore ein særs viktig arena for song i Noreg. Det viser mellom anna boka Med sang! Perspektiver på norske skolesangbøker etter 1814, som kom i fjor. Songen i skulen har i 200 år vore ein viktig faktor for å gjere stadig nye kull av elevar til «gagns menneske».

Då eg sjølv gjekk på barne- og ungdomsskulen, hadde eg lærarar som gav plass til songen i skulekvardagen. Lærarinna mi dei første skuleåra song i SKRUK, og hennar songglede smitta over på elevane. På ungdomsskulen gjorde det inntrykk at mopedlæraren – på bygda var det vanleg å ta mopedlappen som valfag – hadde med seg gitar.

Inntrykket mitt er at songen i seinare tid har vore på hovudstups veg ut av skulen. Song er så vidt eg veit ikkje obligatorisk i allmennlærarutdanninga, og mange lærarar kvir seg kan hende for å synge saman med elevane sine. Mens songen omgir oss på alle sider i samfunnet, er det paradoksalt om han i mindre grad er til stades i skulen.

LES OGSÅ: Musikalsk brobygging – mer enn en klisjé

Nasjonal satsing

Prosjektet Syngende skole er eit glimrande tiltak som kan demme opp for og motverke denne tendensen. Dette skuleåret har 17 grunnskular rundt ikring i Noreg vore med i pilotsatsinga som er inspirert av det engelske Sing Up-programmet. I Storbritannia er meir enn 40 prosent av skulane blitt såkalla «singing schools». Norske lærarar burde ikkje ha ein lågare ambisjon.

Den 1. mai går søknadsfristen ut for norske skular som ønskjer å bli med i Syngende skole-prosjektet. Programmet er ein del av den nasjonale satsinga Krafttak for sang, som regjeringa løyva nokre ekstra millionar kroner til i kulturbudsjettet i fjor. Det er å håpe at mange fleire skular får auga opp for prosjektet, og at norske lærarar og rektorar kan ta ansvar for å løfte skulesongen til nye høgder.

Lærar Mona Fossland ved Otterøy skole i Namsos er ein av dei som har vore med på den første fasen av Syngende skole. Til Namdalsavisa fortel ho om korleis lærarane kjem i strålande humør av den syngande starten på skuledagen. «Vi skal ta sangen tilbake i skolen. De siste tiårene har sangen mistet rollen den hadde tidligere. Nå må du liksom være idol for å synge. Gjennom Syngende skole skal terskelen senkes, og alle skal oppleve å synge minst en gang hver dag,» seier Fossland til avisa.

LES OGSÅ: Å synge virker som lykkepille

Stor effekt

Det er eit godt mål: Å synge minst ein gong per dag! Fleire internasjonale forskingsprogram viser kor stor effekt song og musikk har for både fagleg, sosial og kreativ utvikling blant både vaksne og skuleelevar – i tillegg til auka trivsel. Det er grunn til å reflektere over dette. Song i skulen skaper positivt læringsmiljø og kan også styrke samhaldet mellom elevar. Å synge er dessutan lite økonomisk krevjande og burde såleis vere noko alle kan stille seg bak.

Norske kommunar burde sjå til Namsos kommune, som har tre skular blant dei 17 i pilotprosjektet, og tek sikte på å bli den første bykommunen som erklærer seg som eit syngande samfunn. Og fleire norske lærarar burde sjå til Mona Fossland: Ta songen tilbake i skulen!

Eg trur samfunnet vårt vil tene stort på det.

Følg oss på Facebook og Twitter!