Flannerys bønnebok
«Kjære Gud, hjelp meg å bli kunstner, og la det lede til Deg.» Slik skriver den senere så berømte amerikanske forfatteren Flannery O’Connor. Hun er 21 år og fortsatt en ukjent litteraturstudent, nå skriver hun dagbok til Gud.
Sørstatsforfatteren Flannery O'Connor rakk å skrive to romaner og 32 noveller før hun døde i 1964, bare 39 år gammel. Hun skrev i tillegg en rekke litteraturanmeldelser to katolske aviser i hjemstaten Georgia.
Dagboka har ligget bortgjemt i nesten 50 år. Den ble funnet under arbeidet med en biografi om forfatteren som døde i 1964, og i fjor ble A Prayer Journal utgitt, redigert av W. A. Sessions som oppdaget den, og også var en venn av Flannery O'Connor. Det var da bønneboken dukket opp, at han etter lang tids nøling sa ja til å skrive biografien hennes, har han fortalt. I den lille notatboka har den unge sørstatskvinnen innledet en samtale med Gud, der hun ber om å få utfolde sitt kunstneriske talent, og om å bli en god forfatter, ikke bare en middelmådig skribent. «Å kjære Gud, jeg vil så gjerne skrive en roman, en god roman.»
Det er en bemerkelsesverdig tekst. På 37 små boksider – slik den fremstår i trykt versjon – henvender O'Connor seg til den Gud hun har trodd på og bedt til hele sitt liv. Hun skriver fra sitt innerste jeg, med et språk som går rett på sak – «Kjære Gud, jeg vil ikke at dette skal bli en metafysisk øvelse, men noe for å prise Gud» – og hun gjør det uten fromme mellomlegg eller pyntelige fraser. Som katolikk har hun lært å be med innlærte tekster, nå vil hun gå videre og be på sitt eget vis. Siden A Prayer Journal også inneholder dagboka i faksimile, kommer tekstene ekstra nær.
Les flere artikler fra vårt litteraturbilag som kom ut 18. november.
Bestill abonnement her
KJØP
