Kosepop fra I Was a King
Bandlederne Frode Strømstad og Anne Lise Frøkedal går rett på sak og hele bandet låter stramt fra første trommeslag på Øya-festivalen fredag.
Hovedscenen på Øya-festivalen ble i største laget for bandet I Was a King, men det ble likevel koselig og fint, skriver Vårt Lands anmelder Ronnie MAG Larsen.
Ronnie MAG Larsen
Plateaktuelle I Was a King fikk hele hovedscenen å boltre seg på i sommervarmen. Det ble koselig og fint, selv om amfiet var i det største laget. Bandlederne Frode Strømstad og Anne Lise Frøkedal går rett på sak og hele bandet låter stramt fra første trommeslag i den fengende Graveyards. Anne Lise har full kontroll og høres faktisk litt ut som 70-talls ikonet Nico der låten vokser med koring og gitarøs. Platen Isle of Yours som kom i vår har høstet gode kritikker og de durer videre med Procrastinate Song.
Låt nummer tre Frozen Disease er deres beste og når hun spiller 12 strengs el-gitar og han tar frem Rickenbackeren, hva kan da gå galt? Vel, det som ble et gjennomgående irritasjonsmoment fra nå av og resten av konserten var vokallyden. Den var hele tiden for lav og det gjaldt spesielt Frode Strømstads. Hadde vokalen vært i nærheten av gitarvolumet på Al hadde det meste vært greit, men det var nesten umulig å høre hva han sang. Synd.
Konsertens høydepunkt var allikevel ikke unnagjort, og når Frode sier at «Det er så utrolig fint her i Tøyenparken, nesten som i min egen hage», er det klart for det Anne Lise kaller for Hagesangen. Personlig lurer jeg på hva slags hage Strømstad har, men han har tross alt vært konge. Hun synger Pet Cemetery og komper seg selv med telecasteren. Sannsynligvis konsertens høydepunkt, selv om det vakre pianotemaet fra platen uteble. Fantastisk.
Bestill abonnement her
KJØP