Den grusomme hviskeleken

Det er Liv Skotheim, som er ansvarlig for Si;D-sidene i Aftenposten, og journalistkollega Anna Holm Vågsland som står bak boka som lanseres 30. oktober.

Flere norske kjendiskvinner, så forskjellige som Erna Solberg og Mia Gundersen, har også bidratt med betraktninger rundt temaet.

Upløyd mark. Utgangspunktet for denne boka er «Den grusomme hviskeleken». Jentemobbing er et fenomen som må tas på alvor. Temaet er upløyd mark. Det finnes lite forskningsmateriale og faglitteratur på dette feltet, sier Skotheim. Hun legger til:

Det er på tide at vi får antimobbeprogrammer som tar baksnakking og utfrysing på like stort alvor som den mer direkte mobbingen. Vi har hatt ministre og til og med statsministre som har satt mobbing på dagsordenen, men det er lite som tyder på at problemet er blitt mindre de siste årene.

Flaut. Boka beskrives av de to journalistene som ei slags scrapbook. En av de viktigste elementene er innlegg fra rundt 50 jenter under 18 år, som alle skriver om sine erfaringer med bitching.

Duoen understreker at dette ikke bare er ei bok for unge jenter, men også egnet lesestoff for eksempelvis foreldre og lærere.

Videreføres. Vi har oppfattet at det er mye interesse rundt temaet. Det virker som om vi er litt sultefôret på materiale om usynlig mobbing. Og det er ikke slik at alle gjør seg ferdig med bitching på skolen. Vi tar med oss de skjulte metodene inn i både parforhold og på arbeidsplassen, mener Skotheim.

Frosset ut. Mye tyder på at indirekte, subtil mobbing gjør vel så stor skade som direkte mobbing. Det å få være med den ene dagen, for neste dag å bli frosset ut, er ikke bare forvirrende, men noe mange opplever som flaut og vanskelig å sette ord på, mener Anna Holm Vågsland. Hun forteller om en av tekstene i boka. Ei jente forteller at hun inviterte venninner med seg hjem. Da hun gikk ut av rommet for å hente boller og saft, falt syrlige kommentarer om alt fra bildene på veggen til klærne hennes.

Blikkvekslingen. Den type mobbing er så vanskelig at man kanskje ikke klarer å fortelle det til foreldrene sine engang. For hva svarer de? At dette er venninnene dine. Jenter som bare mener det godt når de sier at du er fin på håret. Foreldrene har jo ikke sett blikkvekslingen da kommentaren falt. Mobbingen blir uangripelig. For det kan være de samme jentene som inviterer deg, som neste uke utestenger deg, framholder Vågsland.

Løsningsmodeller. Ved hjelp av fokusgrupper og intervjuer med unge jenter, gir boka også noen løsningsmodeller og oppsummerer hva jenter selv tror må til for å få bukt med bitchingen.

Det er viktig å sette ord på det som skjer. Når noen fryses ut, baksnakkes eller hviskes om, er det mobbing på lik linje med annen mobbing. Det er like viktig å sørge for at ingen kommer inn til skoletimen med sår på sjelen som rennende neseblod og blått øye. Vi må få ut kunnskap om dette, og formidle hvor skadelig slik mobbing kan være, sier Skotheim videre. Og understreker at boka ikke gir noen svart-hvitt framstilling av mobbeofre og mobbere.

Må snakke. Å holde noen utenfor og selv bli holdt utenfor er så utbredt at de fleste av oss har vært med på begge deler. Det foregår dessverre i stor skala.

Og bitching er ikke noe nytt fenomen. Når vi presenterer dette, opplever vi at hele spekteret med kvinner, fra eldre til purunge, reagerer med gjenkjennelse. Så nå må vi snakke om dette, sier Vågsland.