Vi skulle fortalt hverandre alt…
«Kjente jeg deg, egentlig?», skriver Rolf Jacobsen to år etter konas død. Egentlig vet vi det vel, alle.
SKJULT: Noe vil alltid forbli skjult. Kanskje er det derfor vi heller aldri blir helt ferdig med hverandre - verken med de vi har elsket, eller med de som har gjort oss vondt? Det skriver Aud Irene Svartvasmo.
Frank May/NTB
«Å møte et menneske, er å holdes våken av et mysterium.» Det er den fransk-jødiske filosofen Emanuel Lévinas som har sagt dette. Jeg kommer inn på et sykerom og ser for første gang den som har spurt etter en samtale: Et ansikt nedi putene. Jeg spør meg: Hvem er du? Hva slags liv kommer du til å fortelle om? Hvilke dilemmaer står du i?
Livets skjøreste øyeblikk
Jeg har verdens beste jobb, svarer jeg, når jeg blir spurt hvordan det er å være sykehusprest. I selskapslivet følger responsen stort sett samme mønster: Men det må jo være tungt, kommer du ikke i kontakt med mye trist? Jo, jeg kommer i kontakt med mye som er både trist og opprørende, men i det totale regnskapet er det slik at jobben min gir mer enn den tar. Jeg får lov til å følge noen et stykke vei. Jeg blir vist tillit i noen av livets skjøreste øyeblikk. Noen ganger får jeg lov til å gjøre en forskjell. Det fyller meg fortsatt med takknemlighet etter 25 år.
Bestill abonnement her
KJØP
