Vår katolske nasjonal-lengsel
Danskekongen tvangsreformerte Norge i 1537 - mot folkets vilje. Når vi skal feire kristningen av Norge, må vi anerkjenne at vår katolske fortid og symboler for alltid vil prege norsk tro og nasjonalfølelse.
FEIRER: Krans på armen til Olav den Hellige i forbindelse med Olavsfestdagene i Trondheim. Selv om Norge ble reformert i 1536-37 feirer vi fortsatt vår katolske helgenkonge.
Johannes Haugan / Samfoto / NTB
Det brygger opp til 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad. Det skal bli en stor nasjonal markering i 2030. Store beløp er bevilget. Kanskje blir feiringen like storslått som 900-årsmarkering i 1930. 29. juli det året rapporterte Adresseavisen om et folkehav med 40.000 mennesker på utendørs gudstjeneste på Stiklestad. Sjelden har så mange kristne vært samlet for å feire.
I dag sier vi til hverandre at vi snart skal feire kristningen av Norge. Sannheten er at vi også skal feire vår katolske fortid.
I 2017 feiret vi ikke reformasjonen på samme storslåtte måte. På femhundreårsdagen etter at Luther hengte opp sine 95 teser, valgte vi i Norge å markere dette med en økumenisk jubileumsgudstjeneste i Nidarosdomen. Interessant nok ledet den katolske biskopen Bernt Eidsvig trosbekjennelsen på selve festkvelden. Norge hadde en langt mer avdempet reformasjonsfeiring enn i Danmark.
Bestill abonnement her
KJØP
