Våpen mot vanlige folk
SANKSJONER: Krig og våpenmakt blir et stadig mindre populært virkemiddel i internasjonal politikk. I stedet tyr man til sanksjoner. Men også de rammer vanlige folk.
VANLIGE FOLK: Mor med sykt barn i Irak 2002. Sanksjonene mot Saddam Husseins regime rammet først og fremst slike som henne.
Erling Rimehaug
De triste og håpløse øynene til mødrene på barnesykehuset i Bagdad husker jeg fortsatt, 19 år etter. Sykehuset var sterkt preget av forfall. Avansert medisinsk utstyr sto ubrukt på grunn av manglende reservedeler eller vedlikehold. Det var stor mangel på medisiner. Årsaken, ble jeg fortalt, var de internasjonale sanksjonene mot Irak.
På vei gjennom ørkenen fra Jordan til Irak, så vi hele veien en lang nesten sammenhengende kolonne av tankbiler som kjørte i motsatt retning. Det var biler som smuglet olje ut av Irak, i strid med forbudet mot irakisk olje-eksport. Denne smuglingen var det Saddam Husseins nærmeste allierte som sto for. Den irakiske eliten greidde seg godt under sanksjonene.
Før sanksjonene ble innført, var Iraks inntekter hovedsakelig basert på salg av olje. Det drastiske fallet i oljeinntekter førte blant annet til mangel på mat. Etter rapporter om omfattende underernæring og økt barnedødelighet innførte FN «Olje for mat»-programmet, der Irak fikk selge begrensede mengder olje for å skaffe folk mat. Men dette programmet ble anklaget for å bli brukt til å berike Saddams folk heller enn å hjelpe vanlige folk.
