Tro er en privatsak, religion er det ikke
Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) må først se for seg hvilket samfunn han ønsker seg, og deretter se på pengefordelingen. Å hoppe over det første er ikke egentlig å drive politikk, det er å være prinsipielt gjerrig.
FINANSIERING: Hvilke av objektene i dette bildet skal individet betale for, og hvilke skal fellesskapet besørge? Astrup kan selv krysse ut hva han anser som verdig kulturarvstempelet i vigslingen av Alex Ramstad Døsvik i Nidarosdomen.
Liv Mari Lia
Hvorfor innkrever egentlig stat og kommune skatt, for så å fordele pengene utover igjen? Det første svaret handler om logikken i å spleise: Samarbeider vi, får vi på plass både kollektivtransport og veier, og i tillegg blir det billigere å komme seg fra A til Å.
Den andre skattelogikken er hakket mindre praktisk motivert. Den handler om at et samfunn ikke bare er en tilfeldig ansamling individer som ikke egentlig har noe med hverandre å gjøre, men en helhetlig organisme. I denne organismen lever ingen bare for seg selv. Alle påvirker potensielt alle og har dermed ansvar for hverandre, på godt og vondt. Vi må derfor sammen komme fram til måter å leve på.
Dette har en økonomisk side: Hvilken samfunnsvisjon er den beste og hvor mye penger kan vi bruke på å nå visjonen?
