Trengs det nye kirker i Norge?
Den store utfordringen i Norge er at befolkningen øker, og behovet for nye menigheter er prekært.
SALT: «Dette året er det 20 år siden oppstarten av menigheten Salt i Bergen. Da jeg som 29-åring tok initiativ til menigheten var det flere ungdomspastorer i norske pinsemenigheter som ønsket å plante nye menigheter, fremfor å ta over etablerte pinsemenigheter», skriver Øystein Gjerme.
Morten Marius Larsen
Den 15 februar var den britiske biskopen Ric Thorpe i Oslo, i regi av Norges Kristne råd, Det Norske Misjonsselskap og MF vitenskapelige høyskole. Biskop Ric Thorpe har vært i Norge mange ganger tidligere, og inspirert kristne ledere til kirkelig fornyelse og kirkeplanting. Denne gangen var målgruppen i hovedsak ledere og ansatte knyttet til Den norske kirke. At en anglikansk biskop med dette ansvarsfeltet inspirerer ledere i den norske folkekirken om dette tema er veldig oppmuntrende. De store nasjonale folkekirkene har en egenart som krever en type ledelse som andre kirkesamfunn og bevegelser vanskelig kan relatere til. Like fullt så tror jeg at det vi i dag vet om kirkeplanting og kirkelig fornyelse kan bidra positivt i alle evangeliske sammenhenger.
Kirken kommer nedenfra
Jeg tilhører selv en kristen tradisjon hvor kirken kommer «nedenfra.» Det personlige kallet og overgivelse til kristen tjeneste har gjort at Pinsebevegelsen i Norge har mer eller mindre vokst gjennom 120 år. Da pioneren Thomas B. Barratt sa, «ikke mer enn én pinsemenighet i hver by», så var ikke intensjonen å begrense, men å utfordre til å dra videre til neste bygd og by. På denne måten har Pinsebevegelsen blitt landsdekkende. Det mest ekspansive tiåret i vår historie var 1930 tallet. Det nest beste med tanke på kirkeplanting, var perioden mellom 2010 og 2020.
