Salmer fra utrygg grunn
Det var først da jeg begynte å skrive salmer fra der jeg som troende menneske faktisk lever, at noe skjedde. For vel er salmer bevaringsverdige, men vi trenger nye og nåtidige salmer også.
UTRYGT: Det er ikke bare for meg det ikke går opp, at det er ikke glatt og jevnt, eller lukket og trygt. Og det er bare fra dette ustabile, usikrede stedet jeg får til å skrive salmer jeg kan stå inne for, skriver Ingrid Melve.
Sara Johannessen Meek / NTB
Alle mulige slags mennesker sier at de er glade i salmer. Salmer er viktig for folk. Likevel kan man, i alle fall i noen kretser, høre bekymring om salmens fremtid. Kommer vi til å synge salmer om tretti, førti, femti, hundre år? Jeg tror egentlig det.
Noe helt annet enn et fint arvestykke
Selv er jeg takknemlig for salmer jeg lærte som barn, de sitter fortsatt i meg, og kommer fram i bevisstheten i stunder jeg trenger det. Jeg elsker mange gamle salmer. Men jeg tror at det samtidig trengs nye salmer som setter ord på hvordan det er å leve som troende og tvilende menneske i dag. Hvis det som så ofte blir kalt salmeskatten skal være noe mer enn et fint arvestykke vi tar fram ved høytidelige anledninger, trengs det nye tekster som ærlig og modig skriver for vår tid. Nye salmer, ikke bare gamle salmer på en ny måte.
