Romaner som griper inn
Det går lenge mellom hver gang partipolitikken og litteraturen møtes. Men i Danmark leser toppolitikere en samtidsroman mens de klekker ut en «rettferdig og realistisk» innvandringspolitikk.
’Poetokratiets tid er forbi’, skrev filosof Gunnar Skirbekk i 1970. Han siktet til tida da dikterhøvdinger som Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson ikke bare ble regnet som store forfattere – de hadde også et ord med i laget når politikken skulle utformes.
Betegnelsen ble først brukt av historiker Ernst Sars for over 100 år siden. Skirbekk mente poetokratiet døde ut med kulturradikalerne Arnulf Øverland, Helge Krog og Sigurd Hoel på 1960-tallet. Heretter skulle politikerne søke råd hos fageksperter: sosiologer og økonomer.
Den retoriske overbevisningskraften ble mindre viktig enn den teknokratiske ekspertisen. Kanskje boret Sigurd Hoel bedre enn de fleste i menneskets sjelsliv – men hvilken nytte hadde politikere av slike innsikter?
Bestill abonnement her
KJØP
