Prestetjeneste under sparekniven
Når nedskjæringene kommer, er prestetjenesten på sykehusene truet. For vårt arbeid med de eksistensielle sidene ved menneskers lidelse og død er ofte usynlig. Ikke desto mindre er det svært viktig.
PRESSET PRESTETJENESTE: Som helseprest, ansatt av institusjonen og prisgitt skiftende budsjettsituasjoner, venter jeg i spenning på den videre dialogen, skriver Aud Irene Svartvasmo.
Heiko Junge / NTB
I høst skal Kirkemøtet diskutere kirkelig organisering. Selv er jeg mest opptatt av en annen sak. Jeg er sykehusprest, ansatt utenfor kirka, og har lest saksdokumentet «Kirkens tjeneste i samfunnsinstitusjonene». Det beskriver den kirkelige spesialtjenesten med arbeidsområde innen helse, kriminalomsorg, forsvar og universitets- og høgskolesektor. Disse stillingene er knytta til kirka gjennom tilsynslinja og i noen tilfeller gjennom arbeidsgiverlinja.
Kirke der livet leves
Stillingene innehas hovedsakelig av prester, etter hvert også noen diakoner. 210 personer med kirkelig vigsling er ansatt i landets samfunnsinstitusjoner. Formålet med å løfte saken til Kirkemøtet er «å tydeliggjøre for ansatte, institusjonene og samfunnet hvordan kirken forstår disse tjenestene, hvorfor de er viktige for enkeltmennesker, kirken, institusjonene og samfunnet, og å gi retning for en videre prioritering og satsing.»
