«Pliktsex»-debatten: Krenkelser kan ikke legitimeres av et kristent ekteskap

I 2014 deltok jeg på en ungdomsfestival der hovedtaleren skulle ha seminar dagen etterpå. På slutten av talen reklamerte han for seminaret som var rettet mot menn. «Så ikkje ta med mora di, ikkje ta med tanta di, ikkje ta med någen, me skal snakka om manne-ting». Han skulle snakke om sex og porno. Vi jentene skulle lære mer om sosialt arbeid og hva vi kunne bety for vår by på vårt seminar. Summen av slikt gjennom en ungdomstid, bidrar til å underkommunisere kvinners seksualitet i deres kroppsfortelling.

I en overseksualisert verden, der pornografien blir stadig grovere, hviler det et ekstra ansvar på kristne forkynnere å kommunisere et myndiggjørende bilde av kvinners seksualitet: At seksualitet er noe en kvinne kan forvalte og ikke være en tilskuer til eller en passiv mottaker av. At sex ikke er noe man er pliktig til å gi eller har rett på få, selv om enkelte bibelvers kan tolkes slik.

Det er synd og paradoksalt at pastorer som ofte gav inngripende og tydelige svar i store og kompliserte spørsmål som abort eller homofili, ikke gav uttrykk for at også kvinner er forvaltere av en seksualitet. Manne-seminaret i 2014 burde vært holdt for begge kjønn. Og det burde handlet om at overgrep kan skje i alle typer relasjoner, også ekteskap. Og det burde handlet om grensesetting. Og grunnleggende informasjon om kvinnelig seksualitet, som at Vårherre skapte halvparten av jordas befolkning med en klitoris, kvinners viktigste seksualorgan.