Nasjonalist og geni
Den motsetningsfylte Fjodor Dostojevskij skriver fram en paradoksal litteratur. Den som ikke boikotter alt russisk, har lys i vente.
I Fjodor Dostojevskijs (1821-1881) litteratur foredler lidelsen mennesket, så fremmed det enn virker i dagens komfort-orienterte tankeklima.
Wikimedia commons
Det siste året har verdens øyne vært vendt mot Ukraina og Russland. Jeg har ikke særlig kjennskap til noen av landene, men så lite originalt det enn er, ble jeg dypt fascinert av bøkene til den store russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij (1821-1881) i slutten av tenåra. På russelua mi skrev klassekameratene «Åstojevskij».
Tullebukk og diktergeni
Nylig tok jeg for meg en bok jeg har hatt stående i hylla noen år: Geir Kjetsaas biografi om Dostojevskij. Det mest slående med denne boka er diskrepansen mellom på den ene sida det lysende diktergeniet og på den andre sida en nesten livsudyktig, spillegal og sjalu fantast. Ja, ifølge Peter Normann Waages essay om dikteren (også lesverdig!), en tullebukk. Men mørkest, og ikke minst, var han en sterk talsmann for russisk messianisme.
Bestill abonnement her
KJØP
