Når presterollen møter kjønnsrollen
Få var interessert i teologien jeg hadde brukt sju år på å studere. Det de derimot var interessert i, var tradisjonelle kvinnelige egenskaper som jeg ikke hadde trengt et akademisk studium for å utøve.
KJØNN: Jeg innså at det ville bli svært vanskelig å være menighetsprest uten å stagnere som teolog, skriver gjestekommentator Merete Thomassen om de kjønnede forventningene hun møtte som nyutdannet prest.
Gorm Kallestad
Vårt Land skrev 2. mai om at siste årsstatistikk viser at sykefraværet blant kvinner ansatt i rettssubjektet Den norske kirke er skyhøyt.
Det betyr i praksis at det er kvinnelige prester det er snakk om, fordi det i hovedsak er prester som er ansatt i det såkalte rettssubjektet. Andre ansatte i Den norske kirke er i en annen arbeidsgiverlinje, fellesrådslinja. Hvordan situasjonen er der, er også svært interessant, men det skal jeg la ligge nå.
Statistikken viser at sykefraværet blant kvinnelige prester er 20 prosent høyere enn blant kvinner i arbeidslivet ellers. Det har vakt stor oppmerksomhet, og det er flere som har uttalt seg klokt og fornuftig om mulige årsaker til dette: høyt arbeidspress, tidsklemme, sekularisering, dårlig økonomi og belastningene ved prestetjenestens spesielle karakter.
Bestill abonnement her
KJØP
