Når prester tar lekfolkets plass
Å la seg vigsle til prest er et valg for livet. Hvis jeg stemmer i årets kirkevalg, vil jeg stryke prester som står på lekfolks lister.
KIRKEDEMOKRATI: I Oslo bispedømme står to prester på toppen av Åpen folkekirkes liste. Det samme skjer i andre bispedømmer. Dette er prester som er pensjonister eller arbeider i andre sammenhenger. Her listetopp i Oslo Gard Realf Sandaker-Nielsen på Kirkemøtet i 2022.
Guro Asdøl Midtmageli
Høstens kirkevalg avgjør hvem som representerer lekfolket, de leke kirkelige ansatte og prestene. Biskopene er representert i kraft av sin stilling.
Vår kirke bekjenner seg til det allmenne prestedømme. Ved det «avvises tanken om at styringsansvaret er reservert for en særskilt prestestand.» Slik er det formulert i innstillingen «Styrket demokrati i Den norske kirke». Det er i tråd med tidligere vedtak i Kirkemøtet. For å styrke demokratiet foreslo innstillingen at antallet leke representanter i kirkelige rådsorganer ble øket. Stortinget vedtok i 2008 at styrking av demokratiet var betingelsen for å endre forholdet mellom stat og kirke.
Innstillingen bekreftet prestenes representasjon i rådene ved å henvise til at «denne tjenestens særskilte oppdrag og ordinasjonsforpliktelsen.» Denne forståelsen av forholdet mellom lekfolk og den ordinerte tjeneste er fastslått av Kirkemøtet i 1984: «Kirkens ledelse fremstår i et samvirke mellom dem som representerer menighetens leke medlemmer og dem som har fått overdratt det kirkelige embete.»
Bestill abonnement her
KJØP
