Med troen som våpen?
Utviklingen av en internasjonal rettsorden har nær sammenheng med en utvikling som begynte med den kristne lære om rettferdig krig.
TEOLOGI OM KRIG: «Augustin utviklet en teologi om at kristne kan delta i «rettferdige kriger». Siden den tid har læren vært diskutert og videreutviklet blant teologer, filosofer og jurister. Det skjedde en forandring da det var enighet om at krig og krigføring ikke skulle vurderes ut fra moral eller kampen for «det gode», men etter juridiske og rettslige normer. I Den norske kirkes bekjennelsesskrifter er dette reflektert når det står at kristne kan «føre krig etter retten,...», skriver Trond Bakkevig. Bildet er fra Vetahaugen på Moster.
Sindre Deschington
Forrige helg var det tusenårsfeiring for Mostratinget. Det vedtok Kristenretten som var et viktig steg på veien til at Norge ble en rettsstat. Tinget sa at rettens kilde var ikke den politiske makt, men Gud. Slik kunne makten bli gjenstand for kritisk vurdering og samfunnet regulert ved lover. Den enkelte kan bringe sin sak inn for en rettsinstans som skal være uavhengig av den herskende makt.
Tidligere utenriksminister Knut Frydenlund hadde det samme anliggende da han ga ut en liten bok med tittelen «En bedre organisert verden». Bokens budskap var at lov og rett må gjelde i det internasjonale samfunn. Hvis ikke, vil små nasjoner være prisgitt nasjoner som har økonomiske, politiske og militære pressmidler. Krigen på Gaza reiser på ny spørsmålet om hvorfor vi har slike internasjonale avtaler og hvilken betydning de skal ha.
«Rettferdig krig»
Bestill abonnement her
KJØP
