Lite land blant ulver
En regelstyrt verdensorden der landene finner løsninger sammen har vært hjørnesteinen i norsk utenrikspolitikk. Hva gjør vi dersom denne ordenen begynner å rakne?
BEGRENSET: Det er logisk for Norge å både mislike og bekjempe en utvikling i retning av en verdensorden der hvert land utelukkende forfølger sine egne interesser. Men et lite land har begrensede muligheter til å stanse en slik uønsket utvikling, skriver Vårt Lands kommentator Erling Rimehaug.
Heather Khalifa
Espen Barth Eide fører en aktivistisk utenrikspolitikk som setter norske interesser i fare. Dette er kjernen i kritikken som har blitt reist mot den norske utenriksministeren de siste par ukene. Blant kritikerne er Civitas Torkel Brekke, professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary og VG-redaktør Hanne Skartveit.
Disse kritikerne er nok først og fremst opptatt av at de synes Norge har en for negativ holdning til Israel. Anerkjennelsen av Palestina, stans i våpenstøtten til Israel og signalet om at vi er villige til å arrestere Israels statsminister Benjamin Netanyahu trekkes fram.
Men kritikken går også på at vi bryter med våre nærmeste allierte, først og fremst med USA, og slår oss sammen med land vi ikke har noen egeninteresse av å pleie forholdet til. Her trekkes det også fram at Norge har protestert mot at USA leverer landminer til Ukraina.
Bestill abonnement her
KJØP
