KrF-limet mistet sin kraft
PARTISPREKK: Ideen bak Kristelig Folkeparti var at de hadde noe som bandt dem sammen og var sterkere enn vanlige politiske skiller. Dette limet ble etter hvert for svakt.
VALGNEDERLAG: Valgnatten var det fortsatt håp hos KrF. Men de havnet utfor sperregrensestupet.
Erlend Berge
«No treng me ikkje-partibundne kristelege menner med varm interesse for alle samfundslag i vårt politiske liv. Det kristelege politiske parti», sto det i oppropet til det nystartede Kristelig Folkeparti ved stortingsvalget i 1933. Idéen var et parti som samlet på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer, fordi de sto sammen om noen som var viktigere. Derfor hørte man ikke til på noens side.
Men da partiet fikk mandater på Stortinget, måtte det før eller siden bli et spørsmål om hva slags regjering man skulle stille seg bak. Det gikk likevel mange år før det ble aktualisert. Arbeiderpartiet hadde flertallet og trengte ikke støtte av noen andre for å ha regjeringsmakten.
Kristelig Folkeparti var enig med Arbeiderpartiet i mange økonomiske og sosiale spørsmål. Men de opplevde at partiet motarbeidet mye av det som var viktig for dem: Kristendomsfagets plass i skolen, retten til å drive kristne skoler og kristne institusjoner og kamp for ekteskapet og mot en friere seksualmoral.
